Avansert søk

134 treff

Nynorskordboka 134 oppslagsord

tone 3

tona

verb

Tyding og bruk

  1. om musikkinstrument, røyst, person, fugl o a: gje frå seg tonar, musikk;
    lyde med tonar, musikk, song
    Døme
    • fiolinen tonar utover;
    • den djupe bassen hans tona ut i rommet
  2. om song, musikk: lyde (2, ljome, klinge (2
    Døme
    • songen tonar ut
  3. gje (ein viss) tone (2, 7)
    Døme
    • tone håret mørkare;
    • tone ned biletet
    • òg i overført tyding:

Faste uttrykk

  • tone ned
    gjere mindre tydeleg eller framståande;
    dempe
    • tone ned dei negative sidene ved saka;
    • dei måtte tone ned ambisjonsnivået

tone 4, tòne 4

tona, tòna

verb

Opphav

av tone (1

Tyding og bruk

strekkje, tøye på tone (1;

tone 5

tona

verb

Opphav

nederlandsk toonen ‘syne’

Tyding og bruk

i uttrykk:
Døme
  • tone flagggje seg til kjenne; overf: syne kva ein står for

tone 1, tòne 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫn; same opphav som tan (2

Tyding og bruk

tone 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tóni, tónn, gjennom latin; frå gresk tonos

Tyding og bruk

  1. lyd som er ein verknad av regelfaste svingingar hos ein lekam
    Døme
    • fløytetone;
    • kammertone;
    • dirigenten gav koret tonen;
    • ikkje kunne syngje ein tone
  2. samspel av lys, skugge og fargar som gjev eit visst særpreg;
    fargenyanse
    Døme
    • håret har ein raudleg tone
  3. (sær)preg, svip, særeigen klang;
    Døme
    • fiolinen hadde ein vakker tone;
    • framføringa hadde ein varm, personleg tone
    • måte å uttrykkje seg på
      • brevet har ein venleg tone
    • (rett) måte å te seg eller uttrykkje seg på;
      åtferd, skikk og bruk
      • takt og tone;
      • det er ikkje god tone
  4. heving eller senking av røysta, intonasjon (3) (som gjev uttrykk for stemning, innstilling og liknande)
    Døme
    • han sa det i ein fortruleg tone;
    • i ein spørjande tone;
    • ikkje ta den tonen!
    • dette var nye tonar frå deg;
    • rose nokon i høge tonar

sirene

substantiv hokjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

  1. lydsignalapparat med gjennomtrengjande tone
    Døme
    • sjukebilen køyrde med fulle sirener
  2. i gresk mytologi: kvinneleg vette som lokka sjøfarande i døden med songen sin

myndig

adjektiv

Opphav

av lågtysk mundich, opphavleg ‘som har makt’; av gammalhøgtysk munt ‘vern’

Tyding og bruk

  1. som har nådd vaksen alder (i Noreg 18 år), og som kan gjere avtaler og rå over eigne midlar utan medverknad av verje (1, 1);
    til sklinad frå mindreårig og umyndig
    Døme
    • nå myndig alder;
    • ho blir myndig neste år
  2. som vitnar om makt og autoritet;
    Døme
    • tale i ein myndig tone;
    • gripe inn med myndig hand;
    • ein myndig leiar
    • brukt som adverb:
      • ho opptredde alltid myndig og bestemd

tuba

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘røyr’; same opphav som tube

Tyding og bruk

stort messingblåseinstrument med djup tone

sølvklar, sylvklar, sylvklår, sølvklår

adjektiv

Tyding og bruk

  1. klar eller blank som sølv (1)
    Døme
    • ein sølvklar morgonhimmel
  2. om tone: som har rein og klar klang
    Døme
    • syngje med sølvklar røyst

sekst

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin ‘sjette’

Tyding og bruk

sjette tone i ein diatonisk skala;
intervall på seks steg i eit notesystem