Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
94 treff
Nynorskordboka
94
oppslagsord
til stades
Tyding og bruk
Sjå:
stad
som er på den gjeldande plassen
Døme
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
Døme
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
vekke
1
I
adverb
Opphav
av
vekk
Tyding og bruk
ikkje til stades
;
vekk
(2)
,
borte
(2)
Døme
vere vekke frå skulen
Faste uttrykk
ikkje vere vekke
vere dyktig
;
ikkje vere borte
den jenta er ikkje vekke
Artikkelside
vekk
adverb
Opphav
frå
lågtysk
;
jamfør
norrønt
á veg
‘på veg’
Tyding og bruk
i retning bort frå
;
til ein stad lenger unna
;
bort
(1)
,
unna
(1)
Døme
kom deg vekk!
få vekk bilane frå bustadområda
;
drøyme seg vekk
ikkje til stades
;
ute av syne
;
borte
(2)
,
vekke
(
1
I)
Døme
boka kom vekk under flytting
;
pengane er vekk!
vere vekk frå arbeidet
brukt for å uttrykkje at noko skjer uhemma, villig og ofte ivrig
Døme
snakk vekk!
Faste uttrykk
borte vekk
sporlaust forsvunnen
tjuvegodset er borte vekk
fort vekk
rett som det er, ofte
stadig vekk
jamleg, ofte
ho er stadig vekk å høyre på radioen
;
det kjem nye produkt i handelen stadig vekk
framleis, enno
eg hengde ut kleda i går kveld, og dei heng der stadig vekk
Artikkelside
vedtaksfør
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
før
(
1
I)
Tyding og bruk
som fyller krava til å gjere gyldige
vedtak
Døme
styret er vedtaksført når minst halvparten av medlemene er til stades
Artikkelside
stad
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
staðr
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
avgrensa geografisk område
;
flekk
(2)
, plass
Døme
finne ein høveleg stad til leirplass
;
fastsetje tid og stad for møtet
som etterledd i
finnestad
møtestad
samlingsstad
stoppestad
omgjevnad, område
;
miljø
(2)
;
by
(
1
I
, 1)
,
bygd
(1)
,
strøk
(2)
Døme
vere frå ein liten stad
;
reise frå stad til stad
;
ha ein fin stad ved sjøen
;
ein stad å vere
som etterledd i
arbeidsstad
bustad
landstad
skjenkjestad
utestad
mindre, avgrensa del av noko større
Døme
det var feil fleire stader i boka
;
han hadde brot tre stader i foten
;
det var ein stad mellom femti og seksti tilhøyrarar
hjelp
;
varig verknad
;
traustleik
Døme
det er ikkje nokon stad i det
Faste uttrykk
den evige staden
Roma
ein viss stad
do
(
2
II)
,
toalett
(1)
han måtte skunde seg ein viss stad
helvete
(1)
han ba dei reise ein viss stad
ræv
,
bak
(
1
I
, 1)
;
underliv
(1)
ho fall på isen og slo seg ein viss stad
;
den rekninga kan du stikke ein viss stad
finne stad
hende
hendinga fann stad for to år sidan
i nokons stad
i same stilling eller situasjon som ein annan person er i
tenk deg i min stad
;
ein vikar kom inn i hennar stad
same staden
tilvising til ein stad i ein tekst som er nemnd tidlegare
;
forkorta
sst.
til stades
som er på den gjeldande plassen
alle elevane er til stades
;
fyrsten var sjølv til stades
som er eller eksisterer i ein samanheng
;
tilgjengeleg, nærverande
;
finst
føresetnadene er ikkje lenger til stades
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merkje
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
turlaget merkjer opp stiar
;
merkje
av på lista kven som er til stades
;
arrangøren merkte vegen med skilt
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
energi
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
gresk
energeia
av
en
‘i’ og
ergon
‘arbeid’
Tyding og bruk
evne som eit fysisk system har til å gjere
arbeid
(4)
;
arbeid utført av eit fysisk system
Døme
elektrisk energi
;
mekanisk energi
;
frigjere energi
;
energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
energi
(1)
brukt som ressurs av menneske
;
kraft
(
1
I
, 2)
Døme
mangel på energi i landet
kraft og iver til å drive på
;
verkelyst
,
handlekraft
Døme
vere full av energi
Faste uttrykk
kinetisk energi
energi hos ein lekam som er i rørsle
;
rørsleenergi
potensiell energi
energi som er til stades
på grunn av
krefter mellom lekamar
eller
spenningar i lekamar
;
stillingsenergi
;
til skilnad frå
rørsleenergi
Artikkelside
kulturelite
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samfunnsgruppe som er oppteken av
finkultur
og verkar som dei fremste representantane for denne
Døme
heile kultureliten var til stades da dei opna den nye operaen
Artikkelside
potensiell energi
Tyding og bruk
energi som er til stades
på grunn av
krefter mellom lekamar
eller
spenningar i lekamar
;
stillingsenergi
;
til skilnad frå
rørsleenergi
;
Sjå:
energi
,
potensiell
Artikkelside
potensiell
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som kan bli til røyndom
;
mogleg, utviklingsfør,
latent
Døme
ei potensiell stormakt
;
nå ut til potensielle kundar
brukt som adverb:
denne blandinga er potensielt livsfarleg
Faste uttrykk
potensiell energi
energi som er til stades
på grunn av
krefter mellom lekamar
eller
spenningar i lekamar
;
stillingsenergi
;
til skilnad frå
rørsleenergi
Artikkelside
1
2
3
…
10
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
10
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100