Avansert søk

17 treff

Nynorskordboka 17 oppslagsord

tarveleg

adjektiv

Opphav

norrønt þarfligr ‘naudsynt’; av tarv

Tyding og bruk

  1. enkel, billig, fattigsleg
    Døme
    • ein tarveleg barndom;
    • eit tarveleg rom;
    • den tarvelege kvardagen
    • brukt som adverb:
      • gå tarveleg kledd
  2. ussel, sjofel
    Døme
    • tarveleg oppførsel
    • brukt som adverb:
      • det var tarveleg gjort

fattig

adjektiv

Opphav

norrønt fátǿkr, opphavleg ‘som har lite av’

Tyding og bruk

  1. som har lite til livsopphald;
    som har eller er merkt av trong økonomi;
    Døme
    • ein fattig familie;
    • fattige land;
    • fattige kår
    • brukt som substantiv
      • gapet mellom fattige og rike aukar
  2. Døme
    • det er ei fattig trøyst;
    • hjelpe til etter fattig evne
  3. som har lite (av noko);
    Døme
    • fattig på nedbør
  4. fylt av sakn;
    Døme
    • eit fattig liv;
    • kjenne seg så fattig

simpel

adjektiv

Opphav

av latin simplex ‘einfelt’

Tyding og bruk

  1. av låg kvalitet;
    med dårlege eigenskapar;
    Døme
    • hotellet har eit simpelt preg;
    • ein simpel fyr
    • brukt som adverb:
      • det var simpelt gjort
  2. enkel, kvardagsleg, vanleg
    Døme
    • det er mi simple plikt

Faste uttrykk

  • simpelt fleirtal
    fleirtal av røyster utan omsyn til det samla talet på røyster;
    til skilnad frå absolutt fleirtal og kvalifisert fleirtal
  • simpelt tjuveri
    i jus: tjuveri utan skjerpande omstende

billig, billeg

adjektiv

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • billige varer;
    • få noko for ein billig pris;
    • vere billig på noko
  2. Døme
    • eit billig poeng;
    • billige vitsar

Faste uttrykk

  • ein billig penge
    ein liten pengesum
    • det var mange bøker til sals for ein billig penge
  • få billig
    brukt for å uttrykkje forakt for noko eller nokon
    • den typen kan dei få billig for han
  • sleppe billig unna
    kome lettvint frå noko
    • ho har sloppe billig unna ansvaret

vulgærspråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. vulgært, tarveleg språk
  2. eldre nemning for folkeleg nasjonalspråk
    Døme
    • vulgærlatin er eit vulgærspråk
  3. eldre nemning for folkemålet i (norske) byar

svinepels

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

omsynslaus, tarveleg person;
jamfør svine- (1)

svinebeist

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

omsynslaus, tarveleg person;
jamfør svine- (1)

sjofel

adjektiv

Opphav

gjennom tysk; frå hebraisk sjafal ‘låg’

Tyding og bruk

simpel, tarveleg, ufin
Døme
  • ein sjofel fyr;
  • det er sjofelt å sladre

bule 1

substantiv hokjønn

Opphav

av lågtysk bul; same opphav som bol (2

Tyding og bruk

tarveleg skjenkjestad eller anna lokale (med servering)

bedriten

adjektiv

Opphav

av be- og driten; bokstavleg: ‘full av drit’

Tyding og bruk

ussel, tarveleg;
elendig
Døme
  • ein bedriten hybel