Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

talekunst

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

det å kunne ordleggje seg godt;

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

oratorisk

adjektiv

Opphav

av orator og -isk

Tyding og bruk

i samhøve med reglane for talekunst;
Døme
  • tala var eit oratorisk meisterstykke

demagogisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld demagogar eller demagogi;
Døme
  • demagogisk talekunst

retorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik i å ordleggje seg;
  2. lære om retorikk (1)

retor

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk

Tyding og bruk

i det gamle Hellas og Roma: lærar i talekunst;

ordhegd

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør hegd (3

Tyding og bruk

dugleik i å ordleggje seg;
talegåver