Nynorskordboka
talekunstnar
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein talekunstnar | talekunstnaren | talekunstnarar | talekunstnarane |
Tyding og bruk
person som er særs dugande til å ordleggje seg;
jamfør kunstnar (3)
Døme
- ho er noko av ein talekunstnar