Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
103 treff
Nynorskordboka
103
oppslagsord
synleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýniligr
Tyding og bruk
som kan sjåast
Døme
steinane er
synlege
på fjøre sjø
;
synlege og usynlege tiltak
;
få eit
synleg
prov for noko
brukt som adverb:
vere synleg nervøs
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merkje
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
turlaget merkjer opp stiar
;
merkje
av på lista kven som er til stades
;
arrangøren merkte vegen med skilt
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
usynlegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
usynleg
(1)
Døme
ynskje seg evna til usynlegheit
det å vere lite synleg, utstikkande eller påakta
Døme
bli kua til usynlegheit
;
politikaren slit med usynlegheit i pressa
Artikkelside
synast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýnast
;
eigenleg
refleksiv av
syne
(
2
II)
Tyding og bruk
vere synleg
;
visast
Døme
det vil ikkje synast at du har hol i sokkane
;
flekken syntest heldigvis ikkje så godt
;
auga hans synest knapt bak alt håret
sjå ut til å vere
;
verke, framstå som
Døme
det synest vere såleis
;
det syntest meg å vere det beste
ha inntrykk av
;
meine, tykkje
Døme
vi syntest det var godt nok
;
eg har alltid synst at matte var lett
;
eg syntest høyre eit skrik
;
kva synest du?
finne for godt
;
like, ynskje
Døme
du kan kome når du synest
Faste uttrykk
synast om
like
synast synd på/i
ha medkjensle med
elevane synest synd på læraren
;
eg syntest synd i spelaren som bomma på målet
Artikkelside
snusleppe
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
overleppe som synleg bular ut fordi ho har
snus
(2)
under seg
Døme
ein smørblid type med diger snusleppe
Artikkelside
kome til syne
Tyding og bruk
bli synleg
;
kome innanfor synsvidde
;
Sjå:
syn
Artikkelside
syne
2
II
syna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýna
, av
sýnn
adjektiv
‘synleg, tydeleg’
Tyding og bruk
la sjå
;
peike på
;
vise
(
2
II
, 1)
Døme
syn meg kniven din
;
du må syne fram teikninga di
;
ho synte dei rundt i byen
;
dei har synt både mot og gløggskap
;
ho våga ikkje å syne seg utandørs
;
han er ein arbeidskar som det syner etter
bli eller vere synleg
;
kome til syne
;
visast
Døme
merka synest ikkje lenger
;
sjukdomen syntest ikkje på han
lære frå seg
;
klarleggje
;
vise
(
2
II
, 4)
Døme
syne samanhengen mellom nynorsken og dialektane
;
det vil snart syne seg korleis det går
Artikkelside
syne
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýni
;
samanheng
med
syn
Tyding og bruk
utsjånad
stode eller plassering slik at ein er synleg
Artikkelside
synberr
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
berr
Tyding og bruk
synleg
;
berrsynt
,
merkbar
Døme
ei synberr endring
brukt som adverb:
han var synbert rusa
Artikkelside
syn
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sýn
Tyding og bruk
evne til å sjå
;
synssans
Døme
han har godt syn
;
ho har teke til å dimmast på synet
det å sjå
;
det å
få auge på
Døme
eg vart svolten berre ved synet av kaka
noko som ein ser
Døme
det var eit trist syn
;
det var eit syn eg seint vil gløyme
noko uvanleg eller merkeleg å sjå
Døme
han var litt av eit syn i den fargerike dressen
noko som viser seg for det indre auget
;
visjon
,
openberring
(1)
Døme
store syner openberra seg for henne
hallusinasjon
,
synkverving
Døme
sjå syner
auge
;
andlet, fjes, åsyn
Døme
eg fekk sola midt i synet
;
ho sa det beint i synet på meg
oppfatning
(2)
,
synsmåte
Døme
eg har eit anna syn på saka
høve til å sjå
;
sikt
(
2
II
, 1)
Døme
det var godt syn i dag
Faste uttrykk
for syns skuld
på liksom
;
for at det skal sjå bra ut for andre
få syn for segn
sjølv få sjå noko ein berre har høyrt snakk om
kome til syne
bli synleg
;
kome innanfor synsvidde
miste/tape av syne
miste augekontakt med
;
gløyme ut
vi må ikkje miste desse viktige ressursane av syne
;
målet var aldri tapt av syne
sjå seg syn med
sjå at ein har høve til
;
sjå at det er nokon vits i
eg ser meg ikkje syn med å halde fram
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
ute av syne, ute av sinn
det ein ikkje ser eller er medviten om, gløymer ein raskt
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100