Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 173 oppslagsord

svar

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt svar

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ta til svarsta til motmæle
  2. munnleg eller skriftleg fråsegn eller teikn, rørsle som gjev greie på det nokon spør om
    Døme
    • gje gode svar;
    • få svar på ein førespurnad;
    • få, gje svar på tiltale;
    • skrive eit svar i avisa;
    • berre få eit skuldertrekk til svar

sva 3, svade 2

svada

verb

Opphav

norrønt svaða

Tyding og bruk

  1. om hud og liknande: flakne av, rivne frå
  2. om tre: losne i borken
    Døme
    • selja svar i lauvspretten
  3. flekkje av
    Døme
    • sva bork

svare 2

svara

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt svara; av svar

Tyding og bruk

  1. ytre (4, 1) seg munnleg eller skriftleg på tiltale eller spørsmål;
    Døme
    • svare når ein blir spurd;
    • svare i avisa
    • gje svar med ei mine, rørsle
      • svare med eit smil, eit skuldertrekk;
      • elevane svarte greitt på alt;
      • svare på ein førespurnad;
      • kva skal ein svare til slikt?
    • ta til motmæle
      • du skal ikkje svare vaksne folk;
      • svarer du òg?
    • reagere
      • motoren svarer lett når ein gjev ekstra gass
    • gje atterljom
      • bergveggen svarte når ein ropte
  2. gå til mottrekk
    Døme
    • lønene vart sette ned, og arbeidarane svarte med streik
    • i idrett:
      • (ikkje) greie å svare på spurten
  3. stå til rekneskap
    Døme
    • dette må du svare for sjølv
    • gå god for, garantere
      • ingen tingar svarer for meir enn han har teikna seg for
  4. Døme
    • svare skatt
  5. falle saman (med);
    høve (med)
    Døme
    • dei to omgrepa svarer heilt til kvarandre;
    • resultatet svarte ikkje til innsatsen

Faste uttrykk

  • svare seg
    løne seg

purre 3

purra

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. rote eller stryke gjennom
    Døme
    • ho purra opp håret med handa
  2. varsle, minne om, etterlyse
    Døme
    • purre på svar
  3. Døme
    • bli purra klokka seks

da 3,  3

adverb

Opphav

norrønt þá

Tyding og bruk

  1. på den tida (særleg om fortid)
    Døme
    • da var Noreg enno ufritt;
    • frå da av vart alt betre
  2. deretter, så
    Døme
    • da kom dei til eit hus
  3. om tidspunkt i framtida
    Døme
    • da skal det bli moro
  4. i så fall, i den samanhengen
    Døme
    • da blir det verre;
    • korleis da?
    • Noreg, og da særleg Sørlandet
  5. Døme
    • det gjekk da bra;
    • eg trur da det;
    • det er da lett
  6. i utrop og som svar på tiltale
    Døme
    • enn du da?
    • kom da!
    • jau da;
    • fy da!
  7. brukt forsterkande
    Døme
    • no har eg da endeleg fått vite det;
    • høyr, da!

Faste uttrykk

  • der og da
    på den staden og det tidspunktet som kjem fram av samanhengen
    • det hende der og da;
    • der og da bestemte vi oss for å bli med
  • no og da
    stundom, av og til
  • så da, så
    brukt for å markere at ein har grunn for å uttrykkje seg slik ein gjer

riktig

adjektiv

Opphav

etter bokmål; frå tysk, opphavleg ‘som følgjer ei rett linje’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eit riktig svar;
    • det er ikkje riktig å sperre han inne
  2. brukt som adverb: heilt ut;
    retteleg
    Døme
    • det vart riktig ein triveleg fest;
    • eg skjønar det ikkje riktig;
    • det smakte riktig godt
  3. brukt som adverb: akkurat, nettopp
    Døme
    • han er ikkje riktig klok
  4. brukt som sisteledd i samansetningar: som samsvarer med eller høver til det førsteleddet nemner

ripost

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk og italiensk; frå latin reponere ‘leggje attende’

Tyding og bruk

  1. i fekting: støyt som avverjer støyt frå motstandaren
  2. raskt, råkande svar

retorisk spørsmål

Tyding og bruk

spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det;

retorisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld talekunst;
veltalande
Døme
  • vere eit retorisk talent

Faste uttrykk

  • retorisk spørsmål
    spørsmål som ein ikkje ventar svar på, eller som ein stiller for seg sjølv for å kunne svare på det

responsum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

svar eller fråsegn frå ein sakkunnig person eller eit utval av ekspertar
Døme
  • gje responsum