Avansert søk

69 treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

stri 3, stride

strida

verb

Opphav

norrønt stríða; jamfør strid (1

Tyding og bruk

  1. ha særs mykje å gjere;
    arbeide hardt;
    Døme
    • ha mykje å stri med;
    • dei strei og sleit alle sine dagar;
    • stri seg fram mot uvêret;
    • stri seg gjennom noko
  2. kjempe for å overvinne vanskar eller vonde kjensler
    Døme
    • stri mot overmakta;
    • ho strei med gråten
  3. kjempe i krig;
    jamfør stridande
    Døme
    • dei har stride for fedrelandet
  4. Døme
    • dei strei om småting
  5. ikkje vere i samhøve med
    Døme
    • det strir mot lova;
    • dette strei mot vanleg folkeskikk

stri 1

substantiv hokjønn

Opphav

same opphav som strid (1

Tyding og bruk

hardt strev
Døme
  • å organisere slektsstemne kan fort bli ei stri

stri 2, strid 2

adjektiv

Opphav

norrønt stríðr

Tyding og bruk

  1. om hår, gras eller liknande: som står rett opp eller ut;
    strittande
    Døme
    • ha stritt hår og skjegg
  2. om vêr eller straum i vatn: hard, sterk
    Døme
    • ein kald og stri vind
    • brukt som adverb:
      • elva gjekk stri
  3. om menneske eller dyr: sta, ubøyeleg (2)
    Døme
    • ei stri og hard kvinne
    • brukt som adverb:
      • ho stod stritt på sitt
  4. som leitar mykje på;
    svært slitsam;
    Døme
    • ein stri tørn
    • brukt som adverb:
      • ha det stritt
  5. Døme
    • eit stritt krav;
    • ein stri pris

Faste uttrykk

  • i strie straumar
    i stor mengd
    • ølet flaut i strie straumar;
    • det kom folk i strie straumar

ulempeleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulempeleg terreng
  2. Døme
    • naboen er ein ulempeleg type

streng 2

adjektiv

Opphav

same opphav som strang; samanheng med streng (1

Tyding og bruk

  1. hard (3) og nådelaus;
    urokkeleg, stri
    Døme
    • vere ei streng mor;
    • vere streng, men rettferdig;
    • få ei streng straff;
    • stille strengare krav til seg sjølv;
    • vere under strengt vakthald;
    • hovudpersonen fekk den strengaste straffa
    • brukt som adverb:
      • dømme nokon strengt;
      • sjå strengt på nokon
  2. barsk, sterk;
    slitsam
    Døme
    • strenge vintrar;
    • streng kulde;
    • ta ein streng slankekur;
    • ha ei streng teneste
  3. Døme
    • med streng konsekvens
    • brukt som adverb:
      • halde strengt på tradisjonane;
      • her er røyking strengt forbode

Faste uttrykk

  • strengt teke
    i røynda;
    sant å seie;
    eigenleg (3), faktisk (2)
    • strengt teke er ikkje edderkoppar insekt;
    • han brukte pengar som han strengt teke ikkje hadde

fikte

fikta

verb

Opphav

jamfør fekte

Tyding og bruk

  1. slå kring seg;
    Døme
    • fikte med armane
  2. gjere kjappe rørsler
    Døme
    • fikte og slå
  3. ha mykje å stå i
    Døme
    • fikte for føda;
    • fikte seg fram
  4. Døme
    • fikte med sverdet
  5. Døme
    • fikte for livet

bendast

verb

Opphav

norrønt bendast

Tyding og bruk

  1. vri seg
  2. trykkje mot kvarandre
    Døme
    • fjølene bendest
  3. gå trått og smått
    Døme
    • det bendest for dei

stridsfør

adjektiv

Tyding og bruk

som duger til å stri (3, 3);
jamfør før (1, 1)
Døme
  • stridsføre soldatar

streetfood

substantiv hankjønn

Uttale

striˊtfud

Opphav

av engelsk street food

Tyding og bruk

mat som blir laga og seld frå ei bu eller ei matvogn (2), og som blir eten på staden;

streetsmart

adjektiv

Uttale

striˊtsmart

Opphav

av engelsk street-smart

Tyding og bruk

som kjenner og meistrar det røffe storbylivet;