Avansert søk

13 treff

Nynorskordboka 13 oppslagsord

storme

storma

verb

Opphav

av storm

Tyding og bruk

  1. blåse sterkt
    Døme
    • det regna og storma
  2. vere i sterkt opprør eller konflikt med seg seg sjølv eller andre
    Døme
    • kjenslene storma i han;
    • det stormar ute i verda
  3. springe eller flytte seg fort;
    fare, renne;
    skunde
    Døme
    • storme av garde;
    • publikum storma ut på bana
  4. ta med stormåtak;
    ta med makt
    Døme
    • storme stillingane til fienden;
    • politiet storma det okkuperte huset;
    • publikum storma sperringane

Faste uttrykk

  • storme fram
    1. kome seg raskt fram til noko
      • publikum storma fram til scena
    2. få rask utbreiing eller framgang
      • partiet stormar fram på meiningsmålingane
  • storme rundt
    vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt
    • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
    • eg står trygt når det stormar rundt meg

styrme

styrma

verb

Opphav

norrønt styrma; av storm

Tyding og bruk

strøyme til;

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. falle, rase eller strøyme nedover utan styring
    Døme
    • flyet styrta i havet;
    • elva styrta utfor stupet;
    • tårnet styrta saman
  2. få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
    tømme, slå ut med fart
    Døme
    • styrte lasset i fyllinga;
    • styrte noko i avgrunnen
  3. drikke noko raskt
    Døme
    • styrte ned eit glas vatn;
    • han styrta ein øl
  4. flytte seg i høg fart;
    Døme
    • han styrtar på dør
  5. i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
    Døme
    • styrte seg ut i dristige spekulasjonar
  6. i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
    Døme
    • styrte regjeringa;
    • svindlaren styrta dei alle i ulykka
  7. kollapse eller døy;
    Døme
    • kua styrta på båsen;
    • han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

  • styrte om
    falle om
    • styrte om på gata

utgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå ut eller forlate
    Døme
    • hopparen hadde fin utgang frå hoppet;
    • farten på prosjektilet like etter utgangen
  2. stad der ein går ut;
    dør, port
    Døme
    • storme mot utgangen;
    • sperre utgangen;
    • bussen har utgang bak
  3. siste del eller rest av noko;
    slutt, ende
    Døme
    • innan utgangen av året
  4. resultat av hendingsforløp, prosess eller liknande;
    utfall, følgje
    Døme
    • saka fekk ein lykkeleg utgang;
    • utgangen vart at …
  5. punkt der eit signal blir sendt ut frå eit elektronisk apparat
    Døme
    • utgang for platespelar
  6. i bridge: avslutta serie med spel
  7. i typografi: kort sluttlinje i eit avsnitt

druse 3

drusa

verb

Tyding og bruk

  1. kaste eller sparke hardt og målretta;
    Døme
    • han druste ballen opp i vinkelen;
    • druse til broren sin
  2. slå eller sparke hardt;
    Døme
    • druse til ballen
  3. falle tungt;
    Døme
    • druse i bakken;
    • i neste augeblink druste det mektige dyret ned i sjøen igjen
  4. Døme
    • vi druser i veg;
    • bandet druste til med ein god gammal slager
  5. Døme
    • det druste halm ned på henne;
    • glitteret druste ned på papiret

storme rundt

Tyding og bruk

vere i ein situasjon prega av oppstyr, kritikk eller konflikt;
Sjå: storme
Døme
  • det stormar ofte rundt samfunnsdebattanten;
  • eg står trygt når det stormar rundt meg

storme fram

Tyding og bruk

Sjå: storme
  1. kome seg raskt fram til noko
    Døme
    • publikum storma fram til scena
  2. få rask utbreiing eller framgang
    Døme
    • partiet stormar fram på meiningsmålingane

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

forsere

forsera

verb

Opphav

frå fransk ‘tvinge’; samanheng med forse

Tyding og bruk

  1. auke farten på;
    skunde, presse fram
    Døme
    • forsere arbeidet;
    • skeiseløparen forserer i svingen
  2. trengje gjennom eller inn i;
    Døme
    • forsere muren;
    • forsere hindringar;
    • forsere grensa