Avansert søk

40 treff

Nynorskordboka 40 oppslagsord

starte

starta

verb

Opphav

frå engelsk ‘fare av stad’; samanheng med styrte

Tyding og bruk

  1. byrje på ein aktivitet, eit tiltak, ei verksemd eller liknande
    Døme
    • vi startar klokka åtte i morgon;
    • starte på studia til hausten
  2. setje av stad (på signal) i ei idrettstevling
    Døme
    • førstemann startar no;
    • ho startar ikkje i dag
  3. byrje å gå;
    verke
    Døme
    • motoren ville ikkje starte
  4. sende deltakarar av stad i ei idrettstevling
    Døme
    • det tok lang tid å få starta alle løparane;
    • starte feltet
  5. få i gang;
    setje i gang
    Døme
    • starte bilen;
    • starte ei forretning

Faste uttrykk

  • starte opp
    byrje ei verksemd, ein aktivitet eller liknande;
    setje i gang (for første gong);
    etablere;
    jamfør oppstart

snøball

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. rund ball (1, 3) av kram snø
    Døme
    • kaste snøball på kvarandre
  2. i overført tyding: utvikling som er vanskeleg å stoppe når ho først er sett i gang, og som ofte fører meir og meir med seg;
    Døme
    • dette var saka som fekk snøballen til å rulle;
    • ho starta med ei pølsebu, så byrja snøballen å rulle, og no eig ho åtte restaurantar

søk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å leite etter noko eller nokon som har forsvunne;
    Døme
    • flyet har gjort fleire søk etter dei sakna;
    • etter eit kort søk fekk hunden los
  2. det å leite etter noko eller nokon ein har lyst på eller behov for;
    Døme
    • klubben hadde starta søket etter ein ny kasserar
  3. i IT: det å leite etter informasjon ved hjelp av ein søkjestreng
    Døme
    • gjere søk på internett

slengmerknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilfeldig merknad;
sleivete utsegn
Døme
  • slagsmålet starta etter ein slengmerknad utanfor puben

tom

adjektiv

Opphav

norrønt tómr

Tyding og bruk

  1. som er utan innhald;
    Døme
    • spannet var tomt;
    • tomme hyller i butikkane
  2. særleg om tilstand etter at nokon er gått bort: einsam, audsleg
    Døme
    • det er tomt etter han
  3. om hus, husvære og liknande: som er utan inventar, møblar og liknande
    Døme
    • eit tomt rom
  4. om hus, husvære, rom, stad og liknande: utan folk (eller dyr), folkelaus;
    Døme
    • kome til tomt hus
  5. utan røyndom;
    verdilaus
    Døme
    • tomme ord;
    • tomme skuldingar;
    • tomme lovnader
  6. som er utan vilje, initiativ, idear og liknande;
    som er utan tankeinnhald
    Døme
    • kjenne seg tom;
    • ein tom smil;
    • stire med eit tomt blikk;
    • vere tom for idear

Faste uttrykk

  • gå tom for
    bruke opp (noko naudsynt);
    bli lens
    • gå tom for varer;
    • gå tom for kontantar
  • med to tomme hender
    utan noko;
    på berr bakke
    • ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
  • på tom mage
    utan å ha ete
    • arbeide på tom mage
  • tomme tønner ramlar mest
    dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta

seinking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • etter mange års seinking starta endeleg bygginga av ny skule

seede

seeda

verb

Uttale

siˋde

Opphav

av engelsk seed, ‘sortere, sile’

Tyding og bruk

i idrett: fordele deltakarar etter nivå slik at dei konkurrerer under likast moglege vilkår
Døme
  • dei har seeda løparane i fire heat
  • brukt som adjektiv:
    • den best seeda gruppa starta først

travers

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; av latin transversus ‘som går på tvert’

Tyding og bruk

  1. noko som går på tvers;
    Døme
    • følgje ein travers opp fjellsida;
    • byte travers i bilen
  2. det å traversere
    Døme
    • turen starta med ein travers langs fjellryggen

samråd

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør råd (3

Tyding og bruk

det å rådføre seg med nokon;
rådslåing, ordskifte
Døme
  • halde samråd for å bli samde om saka

Faste uttrykk

  • i/etter samråd med
    etter avtale med;
    med samtykke frå
    • eit val elevane må ta i samråd med foreldra;
    • etter samråd med legen har eg starta å trene

psykologisk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld psykologien eller psyken (1

Faste uttrykk

  • den psykologiske augeblinken
    den rette augeblinken;
    i rett tid for å få eit godt resultat
    • kommentaren kom i den psykologiske augeblinken
  • psykologisk krigføring
    bruk av psykologiske middel for å øydeleggje kampmoralen til fienden eller psyke ut motstandaren
    • dei fekk opplæring i både våpenbruk og psykologisk krigføring;
    • det var intens psykologisk krigføring før rennet starta