Nynorskordboka
travers
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein travers | traversen | traversar | traversane |
Opphav
gjennom fransk; av latin transversus ‘som går på tvert’Tyding og bruk
- noko som går på tvers;
Døme
- følgje ein travers opp fjellsida;
- byte travers i bilen
- det å traversere
Døme
- turen starta med ein travers langs fjellryggen