Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
75 treff
Nynorskordboka
75
oppslagsord
stamme
2
II
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
av
stamme
(
1
I)
Tyding og bruk
vere etterkomar av
;
nedstamme
;
ætte
Døme
slekta stammar frå Trøndelag
vere utvikla frå
;
vere resultat av
Døme
forureininga stammar frå utslepp frå kloakken
;
problema stammar frå sjukdomen
kome frå
;
skrive seg frå
Døme
funnet stammar frå vikingtida
Faste uttrykk
stamme opp
forlengje den kvistfrie delen av ei trestamme ved kvisting
Artikkelside
stamme
3
III
stamma
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stama
;
samanheng
med
stam
(
2
II)
Tyding og bruk
tale støytvis, hakkande og usikkert, ofte på grunn av nervøsitet
eller liknande
;
stotre
Døme
bli nervøs og byrje å hakke og
stamme
tale støytvis og gjenta stavingar på grunn av
talevanske
Døme
barn som stammar, blir ofte erta
Artikkelside
stamme
1
I
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
stå
(
3
III)
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stomn
Døme
ei slank stamme
;
borken på stamma var tjukk og knudrete
som etterledd i ord som
bjørkestamme
trestamme
fast del av eit heile, ei gruppe
eller liknande
;
hovuddel
, kjerne
Døme
byggje opp ei stamme av dugande fagfolk
;
desse spelarane er stamma i laget
gruppe menneske med felles opphav, kultur, språk og territorium
;
folkegruppe
Døme
germanske stammar
fast
bestand
(
1
I)
av ei dyre-
eller
planteart
som etterledd i ord som
torskestamme
viltstamme
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stomn
Døme
'sov-' er stamma av verbet å sove
Faste uttrykk
eplet fell ikkje langt frå stamma
brukt om person som liknar far sin eller mor si
siste skot på stamma
siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
Artikkelside
stam
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stammr
;
av
stamme
(
3
III)
Tyding og bruk
som talar støytvis eller hakkande
;
som
stammar
(
3
III)
Artikkelside
rotord
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
rot
(
1
I)
Tyding og bruk
ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rot
(
1
I
, 7)
Døme
ordet ‘skjærselden’ er samansett av rotorda ‘skjær’ og ‘eld’
Artikkelside
rot
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
rót
Tyding og bruk
del av ei plante som går ned i jorda
Døme
bjørka har lange røter
;
frå rot til topp
plante med særleg godt utvikla underjordisk del
som etterledd i ord som
gulrot
knipperot
kålrot
tepperot
nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna
;
festepunkt
som etterledd i ord som
hårrot
tannrot
tungerot
i
overført tyding
: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert
;
grunnlag, tilknyting,
rotfeste
(
1
I
, 2)
Døme
planen har ikkje rot i røyndomen
;
ein kultur med djupe røter
utgangspunkt for noko
;
opphav
,
årsak
,
utspring
(1)
Døme
rota til alt vondt
;
rota til problema ligg i fortida deira
i
matematikk
: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin
eller
fleire gonger)
Døme
rota av 16 er 4
som etterledd i ord som
kubikkrot
kvadratrot
i
språkvitskap
: del av ord som kan stå aleine
eller
vere del av ei
stamme
(
1
I
, 5)
, og som er utan
avleiingar
eller
bøyingsending
;
jamfør
rotord
Faste uttrykk
ha si rot i
stamme frå
rykkje opp med rota
fjerne for godt
;
utrydde
ròtne på rot
gå i oppløysing
;
forfalle
skogen ròtna på rot
slå rot
utvikle røter og byrje å vekse
planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
utvikle tilhøyrsle til ein stad
;
kjenne seg heime
;
til skilnad frå
å vere
rotlaus
dei slo raskt rot i den nye byen
feste seg, få grobotn
tankane slo rot
Artikkelside
stomn
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stofn
;
samanheng
med
stuv
Tyding og bruk
kraftig, loddrett del av eit tre eller ei stor plante som går frå rota og deler seg ut i greiner
;
stamme
(
1
I
, 1)
i
språkvitskap
: del av eit ord som er att når bøyingsendingar er tekne bort
;
stamme
(
1
I
, 5)
Artikkelside
suffiks
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
suffigere
‘feste noko nedanfor
eller
bak’
Tyding og bruk
i
språkvitskap
: språkelement som kan leggast
eller
er lagt til etter ei
stamme
(
1
I
, 5)
;
ending
;
jamfør
avleiingsending
Døme
vanlege avleiingssuffiks i norsk er ‘-dom’, ‘-leik’, ‘-leg’ og ‘-skap’
Artikkelside
rank
adjektiv
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
eller
nederlandsk
;
same opphav som
rak
(
2
II)
Tyding og bruk
rett, rak
;
rettvaksen
Døme
ei rank stamme
;
ranke skapnader
om båt: høg og smal slik at han lett kan kantre
;
ustø
Artikkelside
totem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
engelsk
frå det
nordamerikansk
e språket ojibwa
Tyding og bruk
dyr, plante
eller
anna naturfenomen som er eit heilagt symbol for og blir æra i ei gruppe,
klan
(1)
,
stamme
(
1
I
, 3)
eller liknande
Artikkelside
1
2
3
…
8
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
8
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100