Avansert søk

20 treff

Nynorskordboka 20 oppslagsord

stadnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

namn på ein stad (I,1–3)
Døme
  • den offisielle skrivemåten for stadnamna byggjer på den nedervde, lokale uttalen

namn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt nafn

Tyding og bruk

  1. ord som noko eller nokon blir kalla med, og som skil ut eit særskilt individ, eksemplar eller liknande frå ei større gruppe (til dømes person- og stadnamn), eller som knyter det nemnde til ei særskild klasse eller eit særskilt slag (til dømes plante- og stoffnamn)
    Døme
    • oppgje namn, adresse og fødselsdato;
    • ein gut med namnet Jacob;
    • familien har to namn i etternamnet sitt;
    • oppgje fullt namn;
    • namnet på gata har eg gløymt;
    • ekspedisjonen gjekk under namnet Apollo 11;
    • byen fekk namn etter grunnleggjaren;
    • hunden lyder namnet Fido;
    • alle klede skal merkjast med namn;
    • set rekninga på namnet til firmaet;
    • reservasjonen vart gjort i namnet til dottera mi
  2. namn (1) eller ord for karakteristikk som nokon eller noko får i tillegg til det eigenlege namnet;
    Døme
    • berre kjærasten brukte det namnet på han
  3. namn (1) i skriftleg form, digitalt eller handskrive, som uttrykk for godkjenning eller autorisasjon;
    Døme
    • setje namnet sitt under eit dokument;
    • namnet hans står på kontrakten, så da er han bindande
  4. Døme
    • forretninga har eit godt namn;
    • miste sitt gode namn og rykte

Faste uttrykk

  • få eit namn
    bli kjend, vidgjeten
    • artisten har fått eit stort namn i utlandet
  • gå under namnet/namn av
    bli kalla
    • det gamle huset gjekk under namnet Meieriet;
    • gitaristen går under namn av Strengen
  • i nokons/nokos namn
    • på vegner av nokon eller noko;
      med den myndigheita som er gjeven av nokon eller noko
      • i kongens namn befaler vi deg;
      • i rettferdas namn;
      • i Guds namn
    • brukt i forsterkande uttrykk
      • men i herrens namn, gjer som eg seier!
  • i namnet
    tilsynelatande;
    på papiret
    • i namnet er ho framleis tilsett
  • kalle/nemne noko ved det rette namnet
    seie rett ut kva ein meiner
    • lat oss kalle fredsplanen ved det rette namnet: ein rein okkupasjon;
    • ho var ikkje redd for å nemne noko ved det rette namnet
  • kjenne nokon/noko på namn
    vite namnet på nokon eller noko, utan å vite mykje om det nemnde
    • eg kjenner henne berre på namn;
    • vi kjenner byen på namn, men er usikre på kor han ligg i verda
  • meir i namnet enn i gagnet
    meir i ord enn i handling
    • vere leiar meir i namnet enn i gagnet
  • namnet skjemmer ingen
    det er ikkje namnet, men handlingane ein gjer, som fører skam med seg

kinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kinn

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to sideflatene i andletet
    Døme
    • danse kinn mot kinn;
    • klappe nokon på kinnet;
    • jenta hadde raude kinn;
    • han fekk frisk farge i kinna;
    • kjenne kinna brenne
  2. særleg brukt i stadnamn: bratt fjellside

Faste uttrykk

  • vende det andre kinnet til
    (etter Matt 5,39) ikkje la seg provosere

horn

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt horn

Tyding og bruk

  1. utvokster av keratin på hovudet hos visse hovdyr
    Døme
    • kyr kan ha horn;
    • oksen tok han på horna og slengde han bortover
  2. hardvoren substans som horn (1) er laga av;
    Døme
    • knappar av horn;
    • vere hardt som horn
  3. gjenstand laga av horn av ku eller liknande
    Døme
    • blåse i horn;
    • drikke av hornet
  4. ting som liknar eller opphavleg likna horn (1)
  5. blåseinstrument av messing med traktforma opning
    Døme
    • han spelar horn i korpset
  6. lite, krumt bakverk med spiss i båe endane
    Døme
    • vi åt horn med ost til kvelds
  7. brukt i stadnamn: form i landskap som stikk ut eller liknar eit horn
    Døme
    • Romsdalshornet er ein av dei mest populære toppane i Noreg;
    • segle rundt Kapp Horn;
    • landa på Afrikas Horn

Faste uttrykk

  • engelsk horn
    treblåseinstrument som liknar obo, men er stemt ein kvint lågare enn ein vanleg obo
  • få horn
    bli bedregen av nokon
  • ha eit horn i sida til
    bere nag til nokon
  • hornet på veggen
    brukt om situasjon der den eldste, ofte i ei organisasjon, prøver å påverke med dei gammaldagse meiningane sine;
    jamfør sjuande far i huset
    • vi skal sleppe å høyre så mykje frå han som heng i hornet på veggen
  • renne/stange horna av seg
    ha ein vill og energisk periode for sidan å falle til ro
    • ho må få stange horna av seg medan ho er ung;
    • stormen har rent horna av seg
  • setje horn på
    vere utru mot
  • ta tyren/oksen ved horna
    gå rett på vanskane
    • lat oss ta tyren ved horna!
    • dei tok oksen ved horna
  • trekkje horna til seg
    slutte å vise motvilje

vestre

adjektiv

Opphav

norrønt vestri; opphavleg komparativ av vest (3

Tyding og bruk

som er lengst vest
Døme
  • vestre delen av øya
  • brukt i stadnamn:
    • Vestre Toten

uttale 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å uttale (2;
    måte å uttale på;
    Døme
    • tydeleg uttale;
    • ha rett uttale;
    • uttalen av stadnamn
  2. det å uttale seg;
    Døme
    • kome med ein uttale om saka

sunn-

i samansetning

Opphav

av syd-

Tyding og bruk

brukt som førsteledd i visse innbyggjarnamn og adjektiv avleidde av stadnamn: sør-;

kulturnamn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. stadnamn som fortel om menneskeleg verksemd;
    til skilnad frå naturnamn
  2. person eller gruppe som utmerkjer seg i kulturlivet
    Døme
    • ho er eit kjent kulturnamn i Sverige;
    • gruppa vart årets kulturnamn i fylket

kulturarv

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

arv (4) av materielle og åndelege kulturverdiar frå tidlegare tider i eit samfunn
Døme
  • folkeviser og stadnamn høyrer med til norsk kulturarv

normalisere

normalisera

verb

Tyding og bruk

gjere normal, få til å samsvare med ei norm, gjere einsarta, standardisere;
jamfør normere
Døme
  • normalisere skrivemåten av stadnamn;
  • normalisere talemålet sitt;
  • normalisere forholdet til eit anna land