Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
113 treff
Nynorskordboka
113
oppslagsord
støtte
2
II
støtta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
stø
(
4
IV)
Artikkelside
støtte
1
I
,
stytte
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
støtte
(
3
III)
Tyding og bruk
stø
(
2
II)
minnesmerke
;
monument
,
statue
;
sule
(
1
I)
Døme
reise ei
støtte
til minne om noko(n)
;
stiv som ei
støtte
–
heilt urørleg
òg i sms som
gravstøtte
minnestøtte
hjelp
;
assistanse
Døme
vere ei hjelp og
støtte
for dei gamle foreldra sine
;
vere ei moralsk
støtte
medhald
,
tilslutnad
framlegget fekk
støtte
frå fleire
;
få
støtte
for synet sitt
stønad
Artikkelside
militær
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
;
av
miles
,
genitiv
militis
, ‘soldat’
Tyding og bruk
som gjeld eller høyrer til
forsvaret
til eit land i tilfelle krig
;
til skilnad frå
sivil
(
2
II
, 1)
Døme
militært område
;
militær straffesak
;
militære styrkar
brukt som substantiv:
få støtte både frå politi og det militære
;
norske militære deltek i operasjonen
;
ein høgtståande militær
Artikkelside
ha/halde hovudet over vatnet
Tyding og bruk
greie seg så vidt
;
Sjå:
hovud
,
vatn
Døme
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
Artikkelside
hovud
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hǫfuð
Tyding og bruk
kroppsdel over
eller
framfor halsen på menneske og dyr, med hjerne, sanseorgan, munn og opning for luftvegane
Døme
få ein stein i hovudet
;
ha vondt i hovudet
;
han fall og slo seg i hovudet
;
eit troll med tre hovud
person
,
individ
Døme
betale skatt per hovud
;
viss vi deler utlegga likt, blir det 200 kroner per hovud
som etterledd i ord som
hengjehovud
overhovud
rotehovud
åndsevne
,
forstand
(1)
;
hug
(
1
I
, 1)
;
tankar
(
1
I)
Døme
ha hovudet fullt av planar
;
dette er ikkje etter mitt hovud
;
fordreie hovudet på nokon
;
det er berre sport som står i hovudet på dei
;
kunne noko i hovudet
øvre del av noko eller noko med form som kan likne på eit
hovud
(1)
Døme
ei pipe med utskore hovud
som etterledd i ord som
blomkålhovud
brevhovud
kålhovud
rivehovud
spikarhovud
Faste uttrykk
bli raud i hovudet
hisse seg opp
bruke hovudet
tenkje klokt
no må du bruke hovudet her
bry hovudet sitt med noko
spekulere eller gruble på noko vanskeleg
dette treng du ikkje bry hovudet ditt med
bøye hovudet
syne teikn på audmjukskap, skam eller sorg
dreie hovudet rundt på
gjere nokon forvirra
;
gjere nokon forelska i seg
fordreie hovudet på
gjere nokon forelska i seg
;
gjere innbilsk
følgje sitt eige hovud
ikkje bry seg om råd frå andre
få noko inn i hovudet på nokon
få nokon til å forstå eller lære noko
læraren prøvde å få pensumet inn i hovudet på elevane
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gå på hovudet
falle framover
gå til hovudet på
bli ør eller rusa
vinen gjekk rett til hovudet på meg
bli overmodig
suksessen gjekk til hovudet på henne
ha eit godt hovud
vere intelligent
ho har eit godt hovud
ha/halde hovudet over vatnet
greie seg så vidt
dei fekk nok støtte til å ha hovudet over vatnet i ei veke til
;
det er så vidt verksemda held hovudet over vatnet utan driftstilskot
ha stort hovud og lite vit
vere dum
ha tak over hovudet
ha husrom
halde hovudet høgt
vise teikn på sjølvkjensle eller stoltheit
halde hovudet kaldt
tenkje klart eller bevare dømekrafta, særleg i ein vanskeleg situasjon
henge med hovudet
vere motlaus eller nedtrykt
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
klø seg i hovudet
syne teikn på rådville
klø seg i hovudet over situasjonen
krevje hovudet til nokon på eit fat
(etter Matt 14,8 f. og Mark 6,25 f.) krevje at nokon blir avretta
;
krevje at nokon blir ofra som syndebukk
la hovuda rulle
avrette i mengd
nådelaust avsetje eller døme leiande personar
leggje hovudet i bløyt
tenkje hardt
lyst hovud
flink og intelligent person
han er det lyse hovudet i klassa
med hovudet i hendene
initiativlaus
;
utan å gjere noko
med hovudet under armen
utan å tenkje
;
ikkje bruke hovudet
med lyfta hovud
med stoltheit
;
med sjølvtillit
miste hovudet
miste fatninga
;
bli rådvill
han mistar hovudet når han blir stressa
over hovudet på nokon
liggje på for høgt nivå for målgruppa
brøkrekning gjekk over hovudet på elevane
ta ei avgjerd utan å rådspørje eller varsle den det gjeld
avgjerda blei teken over hovudet på dei tilsette
rekne i hovudet
rekne i tankane, utan nedskrivne tal
riste på hovudet
syne teikn på nekting, vonløyse eller at ein er oppgjeven
setje/stille saka på hovudet
snu opp ned på eller framstille ei sak stikk imot dei faktiske tilhøva
dei nye opplysningane set saka på hovudet
;
domen stilte saka på hovudet
setje seg noko i hovudet
bestemme seg for å gjennomføre noko
;
få ein fiks idé som ein ikkje vil endre på
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kor vi spør etter hjelp
stikke hovuda saman
leggje hemmelege planar
eller liknande
stikke hovudet fram
våge å vise seg eller hevde seg
ho har fleire gonger stukke hovudet fram i avisdebatten
stikke hovudet i sanden
ikkje vilje sjå ubehagelege sanningar i auga
stå på hovudet
stå opp ned
vere endevend eller i vill uorden
vi må rydde, heile kjøkenet står på hovudet
ta seg vatn over hovudet
ta på seg noko ein ikkje greier
eg er redd vi har teke oss vatn over hovudet med dette prosjektet
vekse ein over hovudet
vinne over ein
;
ta makta frå ein
alle arbeidsoppgåvene veks meg over hovudet
Artikkelside
kunstig anding
Tyding og bruk
Sjå:
anding
,
kunstig
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
Døme
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
Døme
næringa har fått millionar i kunsting anding
Artikkelside
kunstig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
kunstich
Tyding og bruk
laga av menneske eller maskinar
;
syntetisk
(2)
;
til skilnad frå
naturleg
(2)
Døme
ho hadde to kunstige hofter
;
dropsa var laga med kunstig søtstoff
som ikkje verkar ekte eller oppriktig
;
unaturleg
,
tilgjord
Døme
setje eit kunstig skilje
;
han hadde ei kunstig framferd
brukt som adverb
ho oppførte seg kunstig og unaturleg
Faste uttrykk
kunstig anding
metode for å starte eller oppretthalde
anding
hos ein person som ikkje pustar sjølv
dei gav kunstig anding og hjartemassasje til sjukebilen kom
økonomisk eller annan støtte til verksemd
eller liknande
som ikkje ville klart seg utan
næringa har fått millionar i kunsting anding
kunstig befrukting
befrukting
som skjer utanfor kroppen eller ved
inseminasjon
;
assistert befrukting
kunstig intelligens
eigenskap ved datamaskinar som minner om menneskeleg intelligens,
til dømes
evne til å lære og korrigere seg sjølv
;
jamfør
KI
kunstig koma
det at ein person er lagt i
koma
(
1
I)
under medisinsk kontroll, for at pasienten skal få ro og sleppe påkjenningar
Artikkelside
tolke
tolka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
tulka
;
lågtysk
tolken
Tyding og bruk
omsetje munnleg
Døme
tolke til samisk
gjere forståeleg meininga eller innhaldet av
;
greie ut
;
forklare
Døme
tolke dikt
forstå meining eller innhald
;
oppfatte
(3)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
korleis skal eg tolke dette?
talen vart tolka som støtte til framlegget
målbere, gje uttrykk for
;
framføre
(
2
II)
Døme
ho tolka Grieg vakkert
;
tolke kjenslene sine
;
tolke ei teaterrolle
Artikkelside
kasse
substantiv
hokjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
;
av
latin
capsa
,
samanheng
med
capere
‘ta, romme’
Tyding og bruk
(oftast firkanta) behaldar av tre, metall, plast
eller liknande
av varierande storleik
;
stor
øskje
Døme
ei kasse øl
;
dei pakka bøkene i kasser
som etterledd i ord som
fuglekasse
sandkasse
vedkasse
noko som minner om forma av ei kasse
Døme
bilen er ei gammal kasse
;
bydelen er berre store kasser av betong
noko som omgjev eller beskytter noko
som etterledd i ord som
brystkasse
motorkasse
urkasse
rom eller stad for inn- og utbetalingar i butikk, bank, kontor eller liknande
Døme
sitje i kassa
forråd av pengar
;
kassaapparat
, pengeskrin
Døme
ho tel opp kassa
;
dei stal av kassa
middel eller fond for medlemene i ein institusjon
eller
til samfunnsføremål
som etterledd i ord som
streikekasse
trygdekasse
Faste uttrykk
ebbe i kassa
lite pengar
;
pengemangel
det er ebbe i kassa, så det var ikkje pengar til røyk
per/pr. kasse
som har pengar
som føler seg i form
;
som er i orden
ho kjenner seg ikkje per kasse i dag
;
uttalen er ikkje heil per kasse
;
ho er alltid per kasse når det gjeld mote
spytte i kassa
gje økonomisk støtte
;
spytte i børsa
fleire investorar spytta i kassa for å sikre det lokale museet
Artikkelside
solidarisk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
fransk
;
jamfør
solid
Tyding og bruk
som har samkjensle med nokon
;
som syner støtte eller lojalitet til noko eller nokon
;
prega av solidaritet
Døme
opptre solidarisk
;
stå solidarisk med fleirtalet
;
dei stilte seg solidariske med sauebøndene
;
syne ei solidarisk haldning
Faste uttrykk
solidarisk ansvar
i
jus
: økonomisk ansvar der alle heftar for eit gjeldskrav
;
motsett
prorataansvar
Artikkelside
1
2
3
…
12
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
12
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100