Avansert søk

22 treff

Nynorskordboka 22 oppslagsord

spore 3

spora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spora; jamfør spor (1

Tyding og bruk

  1. sparke opp jorda;
    lage djupe spor (1, 1)
    Døme
    • hestane har spora opp marka
  2. følgje spor
    Døme
    • spore ulven på snø;
    • spore slekta si 200 år attende;
    • årsaka til vanskane kan sporast langt attende
  3. bruke elektroniske spor til å følgje med på kvar noko (til dømes ei pakke eller ein mobiltelefon) er
    Døme
    • spore ei postsending;
    • dei spora mobiltelefonen til den sakna
  4. Døme
    • det er tvillaust betring å spore

Faste uttrykk

spore 4

spora

verb

Opphav

av spore (1

Tyding og bruk

  1. bruke spore (1, 1) på hest for å få han til å springe raskare
    Døme
    • ho sporar hesten
  2. i overført tyding: stimulere, inspirere (1)
    Døme
    • spore nokon til ekstra innsats

spore 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt spori; samanheng med spor (1

Tyding og bruk

  1. taggete hjul festa til hælen på ein ridestøvel
    Døme
    • gje hesten av sporane
  2. i overført tyding: drivkraft (2), stimulans (2)
    Døme
    • vere ein spore til auka innsats
  3. klo på innsida av mellomfoten hos hønsefuglhannar

spore 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk spora ‘sæd, såing’

Tyding og bruk

forplantingscelle (hos mange organismar)
Døme
  • bregnar forplantar seg med sporar

sporstoff

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. grunnstoff (1) som finst i svært små mengder i planter, dyr og menneske, og som er avgjerande for livsprosessane
    Døme
    • forskarane analyserte mjølk frå isbjørn for feittstoff, vitamin, sporstoff, protein og aminosyrer
  2. radioaktiv isotop (1 som ein kan spore gjennom kjemiske, biologiske eller tekniske prosessar

spore av

Tyding og bruk

Sjå: spore
  1. Døme
    • toget har spora av
  2. kome over på noko heilt anna;
    Døme
    • diskusjonen spora av

spore opp

Tyding og bruk

leite etter og finne;
Sjå: spore

sporhund

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. hund som er opplært til å følgje spor (1, 1)
  2. person som er flink til å spore opp ting

oppspore

oppspora

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

kome på sporet av;
leite etter og finne;

talong

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk talon ‘hæl, spore’

Tyding og bruk

stykke som blir att av ulike former for verdipapir etter at ein har klipt eller rive av kupongen
Døme
  • talongen på ein tippekupong