Nynorskordboka
sporhund
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sporhund | sporhunden | sporhundar | sporhundane |
Tyding og bruk
- hund som er opplært til å følgje spor (1, 1)
- person som er flink til å spore (3, 2) opp ting