Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

splitt

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. innsnitt eller spalte, særleg i tøy eller klede
    Døme
    • ei jakke med splitt i ryggen
  2. liten nagle som er kløyvd i enden

splitte

splitta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. dele med fysisk makt;
    kløyve, spalte;
    skilje
    Døme
    • vassrøyret vart splitta i to
  2. få til å dele seg opp;
    Døme
    • politiet splitta demonstrantane
  3. vere årsak til splitting (2);
    jamfør splittande
    Døme
    • vedtaket splitta partiet
    • brukt som adjektiv:
      • eit splitta folk
  4. brukt som adjektiv: disharmonisk, motsetnadsfylt
    Døme
    • eit splitta sinn

Faste uttrykk

  • splitt og hersk
    det å svekkje motstandarar ved å gjere dei innbyrdes usamde

smekk 1

substantiv hankjønn

Opphav

av smekke (2

Tyding og bruk

  1. lite slag;
    Døme
    • få ein smekk over fingrane
  2. lite smell
    Døme
    • det gav ein smekk i låsen
  3. Døme
    • få seg ein kraftig smekk
  4. splitt til å opne og lukke på ei bukse;
    jamfør buksesmekk
    Døme
    • gå med smekken open

Faste uttrykk

  • slå to fluger i ein smekk
    oppnå to føremål med éi gjerning;
    gjere to ting samstundes

splitt-og-hersk-politikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

politikk som skaper usemje og konfliktar mellom folk for å gjere det lettare å kontrollere dei;

splitt-og-hersk-taktikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

taktikk som går ut på å splitte motstandarane sine for å sikre si eiga makt;

splittnagle

substantiv hankjønn

Opphav

av splitt

Tyding og bruk

liten nagle som er kløyvd i enden

splittflagg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

statsflagg med splitt (1) og tunge (1, 5);
til skilnad frå handelsflagg

vimpel

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk, nederlandsk; eigenleg same opphav som norrønt vimpill ‘hovudduk’

Tyding og bruk

smalt, trekanta eller bandforma flagg (med splitt)
Døme
  • orlogsvimpel

sliss, slisse 1

substantiv hankjønn

Opphav

tysk Schlitz(e)

Tyding og bruk

sprotte

substantiv hokjønn

Opphav

av sprette (2

Tyding og bruk

  1. opning i klede;