Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

spile 2

spila

verb

Opphav

jamfør spil

Tyding og bruk

  1. strekkje, spenne
    Døme
    • han spilte ut fingrane
  2. opne vidt;
    Døme
    • spile opp auga

spil, spile 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt spila; samanheng med spik

Tyding og bruk

  1. langt, smalt trestykke
    Døme
    • kløyve spiler av eit bord
  2. tynn (metall)pinne som held noko utspent
    Døme
    • spilene i ein paraply

sperre 2

sperra

verb

Opphav

norrønt sperra

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sperre ei gate;
    • sperre av eit område;
    • bilen stod slik at han sperra trafikken
    • brukt som adjektiv:
      • ein sperra veg
  2. opne vidt opp;
    Døme
    • sperre opp auga

Faste uttrykk

  • sperra konto
    konto som ikkje kan disponerast av eigaren
    • setje inn eit depositum på sperra konto
  • sperra sats
    sats (7) med større mellomrom mellom bokstavane enn vanleg
  • sperre inne

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

sprikje, sprike

sprikja, sprika

verb

Opphav

samanheng med spreie

Tyding og bruk

  1. strekkje ut;
    Døme
    • sprikje med fingrane;
    • nakne greiner sprikjer ut av trekroner;
    • vesten sprikjer over magen
  2. gjere seg til
    Døme
    • gå der og sprikje med ny dress
  3. gå i kvar si lei;
    vere utan samanheng;
    Døme
    • argumenta sprikte i alle retningar

tenje

tenja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt þenja

Tyding og bruk

  1. strekkje ut (mellom anna skinn til tørking);
  2. springe hardt, ta lange steg

tan 2

substantiv inkjekjønn

tane 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þǫn ‘spile, fjøl til å strekkje ut skinn på’

Tyding og bruk

  1. reiskap til å spenne ut dyreskinn til tørking på;
  2. fangstreiskap, felle (1, 1) for dyr

spaning 2

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å spile eller strekkje ut;
  2. intens interesse eller iver;

yve 1

yva

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ýfa ‘ruske opp, eggje, utfordre’

Tyding og bruk

  1. spreie, spile ut, reise
    Døme
    • katten yver håra;
    • småfuglane sat og yvdesprikte med fjørene
    • vide seg ut
      • leiven yvde litt når han vart dynka
    • refleksivt:
      • håra yver seg opp;
      • havet yvde seg ut, måtte ha meir rom;
      • du må ikkje yve deg opp såleis
  2. stå ut, sprikje

Faste uttrykk

  • yve seg
    spile seg ut, reise seg, vide seg (ut); òg: reise bust, byste seg, gjere seg brei eller morsk, bli sinna, yvast (2, 1)

kobra

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom portugisisk; frå latin colubra ‘orm’

Tyding og bruk

samnemning for fleire arter av giftslangar som kan spile ut nakkehuda, særleg når dei blir skremde

Faste uttrykk