Avansert søk

Nynorskordboka 73 oppslagsord

spare

spara

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt spara

Tyding og bruk

leggje til side;
ikkje bruke
Døme
- spare 500 kr i månaden;
- spare den nye kjolen til jul
bruke mindre
Døme
- du sparer pengar på å nytte tilboda;
- spare plass;
- spare tid;
- spare på kreftene
la vere å gjere
Døme
- spar deg bryet
bruke så lite som råd
Døme
- spare og spinke
frita, live (4, skåne
Døme
- spare noko for noko;
- dei brutale soldatane sparte ingen i landsbyen;
- han sparer seg aldri i arbeidet

Faste uttrykk

ikkje spare på
vere raus
spare inn
tene inn, vinne inn
spare opp
leggje seg opp eller samle
spare saman
leggje eller samle seg opp
spare ut
skjere ut, lage opning

spar 2

adjektiv

Opphav

norrønt sparr

Tyding og bruk

knapp (, knipen;

Døme

vere spar på betalinga

sparsam

adjektiv

Opphav

Tyding og bruk

som er varsam med å bruke av noko;
økonomisk (3)
Døme
- ein sparsam fyr;
- vere sparsam med noko
avgrensa, knapp
Døme
- få sparsame opplysningar;
- det er sparsamt med skogsbær i år

kvit

adjektiv

Opphav

norrønt hvítr

Tyding og bruk

med same farge som nyfallen snø (eit fargeinntrykk som kjem fram når mest alt lyset blir kasta attende)
Døme
- kvit skjorte;
- teikne på kvitt papir;
- det kvite huset;
- smile med kvite tenner;
- ete fiskebollar i kvit saus til middag;
- bli heilt kvit i håret
- - drivkvit
  - snøkvit
om person eller folkegruppe: som har medfødd lys hudfarge;
jamfør brun (2, 2) og svart (2, 2)
Døme
- kvite menn frå Europa;
- det kvite mindretalet i Sør-Afrika
- brukt som substantiv:
  det økonomiske gapet mellom kvite og svarte i USA
om person: med unormalt lys hudfarge, til dømes på grunn av sinnsrørsle eller hardt strev
Døme
- vere kvit av sinne;
- vere kvit og bleik av inneliv
om pengar: tent på lovleg måte;
til skilnad frå svart (2, 9)
Døme
- kvitt arbeid;
- svarte og kvite pengar
- brukt som adverb:
  betale kvitt;
  forbrukarane kjøper stadig fleire tenester kvitt
brukt som substantiv: sjakkspelar med kvite brikker
Døme
- kvit vinn med eit overraskande trekk;
- springaren til kvit vart sett ut av spel
om eldre forhold, brukt som substantiv: antirevolusjonær, antikommunistisk (etter den kongelege franske lilja)
Døme
- kampen mellom dei raude og dei kvite

Faste uttrykk

det kvite i auga
den kvite senehinna i auga
ho var så sint at vi berre såg det kvite i auga
gå kvit
om sjø eller bølgjer: ha skumtoppar
sjøen går kvit
heise det kvite flagget
overgje seg
kvit brur
brur kledd i kvitt
ho skal stå kvit brur
kvit elefant
noko dyrt og unyttig
kvit fisk
fisk som er kvit i kjøtet, til dømes torsk og sei
kvit jul
jul med snø
kvit lygn
lygn for å spare nokon for ei lei sanning;
naudlygn
kvit magi
hekseri og trolldom som ikkje skader andre
kvit månad
månad utan alkoholbruk
kvit slavehandel
handel med personar med lys hudfarge, særleg kvinner, som blir selde som billig arbeidskraft eller til prostitusjon
kvit som eit laken
svært bleik
han vart kvit som eit laken i andletet
kvitt brød
finbrød
kvitt flagg
parlamentærflagg
kvitt gull
legering av gull, kopar, sink og nikkel som er mykje brukt i smykke
kvitt kjøt
kjøt frå fjørfe, særleg kylling og kalkun
forbruket av kvitt kjøt har auka
på det kvite lerretet
på filmduken, ved filmen
skyte ein kvit pinn etter
gje opp som tapt;
gje opp vona om

umak, umake 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt úmak, úmaki;; frå lågtysk

Tyding og bruk

strev, møde (, 1), bry (

Døme

dette blir umak for deg;
spare seg den umaken;
det er umaken verdt

Faste uttrykk

gjere seg umak med
røyne seg;
anstrengje seg
spilt umak
bortkasta arbeid

pynte/sminke liket

Tyding og bruk

framstille noko betre enn det er;

pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen;

Sjå: lik

Døme

fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
meklaren sytte for å sminke liket før salet

lik 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt lík ‘skapnad, lekam, lik’

Tyding og bruk

død kropp, dødt menneske

Døme

stelle liket;
vere bleik som eit lik

Faste uttrykk

gå over lik
ikkje sky noko
liggje lik
liggje på ei seng fram til gravferda; vere død
over mitt lik
ikkje tale om, aldri
pynte/sminke liket
framstille noko betre enn det er;
pynte/sminke brura, pynte/sminke grisen
fylkeskommunen vel å pynte liket for å spare pengar;
meklaren sytte for å sminke liket før salet
segle med lik i lasta
vere plaga med eller hindra av gamle feil, tradisjonar, fordomar eller liknande

sluntre

sluntra

verb

Tyding og bruk

arbeide seint og dove;

spare seg i arbeidet

Døme

dei sluntra ikkje med førebuingane

Faste uttrykk

sluntre unna
dra seg unna pliktene sine
dei sørgjer for at eg ikkje sluntrar unna leksene mine

spare saman

Tyding og bruk

leggje eller samle seg opp;

Sjå: spare

spare opp

Tyding og bruk

leggje seg opp eller samle;

Sjå: spare

Resultater per side: