Avansert søk

36091 treff

Nynorskordboka 36091 oppslagsord

som 1

determinativ kvantor

Opphav

norrønt sumr, samanheng med same (3; jamfør somme

Tyding og bruk

nokon, ein og annan;
noko, litt
Døme
  • som fisk;
  • som av fisken
  • brukt som substantiv:
    • somt er skrive på dialekt

som 2

subjunksjon

Opphav

norrønt sem; seint norrønt som og sum

Tyding og bruk

  1. brukt ved samanlikning;
    som liknar, på same måten som;
    Døme
    • arbeide søndag som måndag;
    • svart som ein feiar;
    • det var som fanden;
    • vere blid som alltid;
    • ingenting var som før;
    • vere som ein far for ein;
    • sitje som på nåler;
    • han pusta som ein blåsebelg;
    • rekne nokon som sin eigen;
    • som det står skrive
  2. brukt om eigenskap, rolle eller kategori
    Døme
    • her leikte eg som barn;
    • som forfattar har ho gjort det godt;
    • han jobbar som sjukepleiar;
    • du er minst like smart som eg er;
    • metall som gull, sølv og kopar
  3. brukt om føremål eller oppgåve
    Døme
    • bruke noko som mønster;
    • bruke ein stokk som våpen;
    • få noko som gåve;
    • tene som ei orsaking
  4. innleier ei leddsetning som uttrykkjer måte, tilstand eller grunngjeving
    Døme
    • du skulle skamme deg, som du syter;
    • som stoda er no, held vi oss heime;
    • kom som du er;
    • trøytt som han var, gjekk han rett i seng
  5. innleier ei leddsetning som uttrykkjer handling, utvikling eller tid;
    etter kvart som, medan
    Døme
    • som dagane gjekk, vart det lysare;
    • som vi sat der og prata, gjekk det i døra
  6. innleier ei adjektivisk leddsetning (tidlegare kalla relativsetning som seier noko om eit anna ledd i same frase
    Døme
    • den kona som du ser der borte, er naboen min;
    • bladet, som var dyrt, hadde fine bilete;
    • den garden som han var oppvaksen på;
    • hit som vi no er komne;
    • det er eg som har gjort det;
    • det gjekk gale, noko som var venta
  7. brukt saman med adverb i superlativ for å forsterke
    Døme
    • medan dei slost som verst;
    • som oftast er vi på hytta i helgene;
    • han var innom som snarast
  8. brukt i utrop for å uttrykkje høg grad
    Døme
    • som du tullar;
    • å, som det lyser;
    • som eg har sakna deg!

Faste uttrykk

  • som om
    innleier ei leddsetning som uttrykkjer ei hypotetisk samanlikning
    • det såg ut som om lynet hadde slått ned;
    • ho heldt fram som om ingenting hadde skjedd
  • som så
    brukt til å skildre storleik
    • treet var vel så høgt som så

buse 2

busa

verb

Opphav

av lågtysk busen ‘svire’; samanheng med bus (3

Tyding og bruk

storme, ruse fram (utan å tenkje seg om)
Døme
  • buse fram;
  • buse på

Faste uttrykk

  • buse ut
    seie, sleppe or seg noko i tankeløysa
    • ho kunne ikkje buse ut med kva som helst

buse 1

substantiv hankjønn

Opphav

av buse (2; forkorting for busemann

Tyding og bruk

  1. (stor og) skremmande person;
    framfus person
  2. i folketru: underjordisk vette som ein skremmer barn med
  3. klump av storkna snørr
    Døme
    • ha ein buse i nasen

farleg

adjektiv

Opphav

norrønt fárligr, frå lågtysk; samanheng med fare (1

Tyding og bruk

  1. som er ein fare;
    Døme
    • farleg skuleveg;
    • det er farleg å gå her;
    • farlege situasjonar;
    • farlege stoff;
    • eg har da vore med farlegare ting;
    • her ute ligg eit av dei farlegaste havstykka langs kysten
  2. brukt som forsterkande adverb: svært, veldig
    Døme
    • litt farleg fort;
    • farleg lite

Faste uttrykk

  • ikkje så farleg
    som ikkje gjer noko
  • leve farleg
    utsetje seg for farar;
    ta risikofylte val

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri

-ar 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ari; opphavleg frå latin -arius

Tyding og bruk

  1. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner yrke eller utøvar;
    i ord som bakar, domar, fiskar og klokkar
  2. etterledd brukt til å lage substantiv som nemner ting, reiskap eller apparat;
    i ord som haldar, spreiar og visar
  3. etterledd brukt til å lage substantiv som er innbyggjarnamn;
    i ord som berlinar og bergensar
  4. etterledd som lagar substantiv av talord;
    i ord som einar, tiar og tolvar

-ar 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -ar

Tyding og bruk

etterledd brukt i substantiv;
i ord som hamar (1 og sommar

ungfole

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. ung hest
    Døme
    • ale opp ungfoler
  2. i overført tyding: ung gut
    Døme
    • han er ikkje nokon ungfole lenger;
    • han sprang oppover åsen som ein ungfole

ungediger

adjektiv

Tyding og bruk

som er med barn;
Døme
  • ho var ungediger og låk i ryggen;
  • purka var ungediger