Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
10 treff
Nynorskordboka
10
oppslagsord
snytt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
perfektum partisipp
av
snyte
(
2
II)
Tyding og bruk
lurt, narra
Døme
kjenne seg snytt
full
,
rusa
Døme
vere heller snytt
Artikkelside
snyte
2
II
snyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
snýta
;
samanheng
med
snute
(
2
II)
Tyding og bruk
reinske nasen for
snørr
Døme
snyte seg
;
snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet
;
slikt er ikkje snytt or nasen
–
ikkje gjort i ei snarvending
lure
(
1
I)
,
svindle
Døme
gateseljaren snytte oss
;
snyte skatt
;
snyte på skatten
;
Noreg vart snytt for sigeren
Artikkelside
kjøpe katten i sekken
Tyding og bruk
Sjå:
katt
,
sekk
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
Artikkelside
sekk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sekkr
;
av
latin
saccus
Tyding og bruk
større pose eller behaldar av strie, plast, papir
eller liknande
brukt til emballasje eller til å frakte eller oppbevare noko i
Døme
ein sekk med mjøl
;
fylle sekken med klede
;
ein sekk med poteter
som etterledd i ord som
havresekk
mjølsekk
søppelsekk
pose med reimar til å bere på ryggen, ofte med
beremeis
og eit lokk
Døme
ho tok sekken på ryggen og la i veg
;
reimane på sekken gnog på skuldrene
som etterledd i ord som
ryggsekk
svipptursekk
mengd som får rom i ein
sekk
(1)
Døme
ein sekk mjøl
klesplagg som sit laust på kroppen
Døme
denne kjolen er ein sekk
;
ho likte å gå rundt i ein sekk heime
uordna samling av noko ueinsarta eller uspesifisert
Døme
tilskota er samla i ein stor sekk
brukt som etterledd inemningar for poseliknande organ eller holrom i kropp
i ord som
hårsekk
magesekk
brukt som etterledd i botaniske nemningar om lite holrom
i ord som
kimsekk
Faste uttrykk
i både pose og sekk
meir enn ein kunne håpe eller rekne med
her får kjøparen i både pose og sekk
kjøpe katten i sekken
ikkje vite kva ein får
;
bli
snytt
(1)
gjere eit dårleg kjøp
kle seg i sekk og oske
(opphavleg ein jødisk skikk) vise ytre teikn på sorg eller anger
mørkt som i ein sekk
veldig mørkt,
bekmørkt
da straumen gjekk, vart det mørkt som i ein sekk i stova
sleppe katten ut av sekken
røpe ei hemmelegheit
kome med ei sensasjonell opplysning
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
kjøpe katta i sekken
Tyding og bruk
Sjå:
katte
ikkje vite kva ein kjøper eller får
;
bli
snytt
(1)
Døme
ho kjøpte verkeleg katta i sekken da ho kjøpte denne bilen
gjere eit dårleg kjøp
Artikkelside
nase
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǫs
Tyding og bruk
lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr
;
jamfør
snute
(
2
II
, 1)
Døme
ha krum nase
;
vere tett i nasen
;
det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
som etterledd i ord som
haukenase
oppstopparnase
evne til å lukte (med nasen)
;
luktesans
Døme
hunden har ein skarp nase
i
overført tyding
: evne til å oppdage
eller
oppfatte noko
;
sans
(2)
,
teft
(3)
Døme
ha nase for det som rører seg i tida
framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
Døme
nasen på eit fly
;
skipet snudde nasen mot aust
;
det var på tide å vende nasen heimover
Faste uttrykk
bein i nasen
sterk vilje og evne til å tole motstand
bite seg i nasen på
vere sikker på
få lang nase
bli narra
grine på nasen
vise misnøye
ho grein på nasen av det dårlege resultatet
;
kaffien var kald, og han grein på nasen
gå etter nasen
gå rett fram (utan å vite vegen)
gå med nasen i ein klut
ha sorg
eller
kjenne skam
vere kraftig forkjølt med rennande nase
eg har gått med nasen i ein klut heile jula
gå på nasen
dette framover
ikkje sjå lenger enn nasen rekk
vere kortsynt
med nasen i
heilt oppslukt av, intenst oppteken med
sitje med nasen i ei avis
;
han går konstant med nasen i mobilen
nasen i sky/vêret
brukt om å ha ei overlegen mine eller vere
høg på pæra
utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg
;
sprade forbi alle med nasen i vêret
;
stikke nasen høgt i sky
peike nase av
setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
pusse nasen
snyte seg
rett framfor/for nasen på nokon
like framfor nokon
ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg
;
boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
rive i nasen
lukte skarpt
lukta av mugg riv i nasen
;
ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
rukke på nasen
vise misnøye
som snytt ut av nasen på
oppsiktsvekkjande lik
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
stikke nasen fram
markere seg, bli lagd merke til
;
stikke seg fram
takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
stikke nasen i
blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
ta ved nasen
narre, snyte (nokon)
Artikkelside
meine
meina
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
meina
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
ha i tankane
;
tenkje på
;
sikte til
Døme
pengane var meinte som ei gåve
;
kva meiner du med det?
eg skjønar ikkje kva du meiner
føle
eller
tenkje inst inne
Døme
det var ikkje så gale meint som det var sagt
;
seie det ein meiner
;
meine alvor
;
meine det godt
;
det var sikkert godt meint
tru, synast
Døme
eg meiner eg såg det i avisa i går
;
meine seg snytt
;
ho visste ikkje kva ho skulle meine om den saka
brukt for å framheve noko som eit faktum
Døme
ja, det skulle eg meine!
Faste uttrykk
meine på
hevde, påstå
;
ha til siktemål
han meinte på å dra
Artikkelside
vonsviken
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lurt, narra, snytt
;
vonbroten
Artikkelside
som snytt ut av nasen på
Tyding og bruk
oppsiktsvekkjande lik
;
Sjå:
nase
,
snyte
Døme
den guten er som snytt ut av nasen på far sin
Artikkelside
snoten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
eigenleg
sterkt
perfektum partisipp
av
II snyte
Tyding og bruk
lurt,
snytt
,
vonbroten
;
skjemd
(
2
II)
Døme
sitje så snoten
Artikkelside