Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
smil
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
smile
Døme
dra på smilet
;
andletet var eit einaste stort smil
;
sende eit lurt smil
;
svaret kalla på smilet
Faste uttrykk
smilet i kvardagen
gleda, det gode humøret
Artikkelside
smile
smila
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Tyding og bruk
dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
Døme
smile blidt
;
han smiler hånleg
;
ho berre smilte av det
brukt som adjektiv:
dei er blide og smilande
;
ein smilande og glad mann
syne seg god og venleg
Døme
lykka smilte til dei
;
bygda låg og smilte i sommardagen
Faste uttrykk
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
Artikkelside
svivyrdeleg
,
svivyrdsleg
,
svivørdeleg
,
svivørdsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som svivørder
;
forakteleg
, hædande,
hånleg
;
skamlaus
eit
svivyrdeleg
smil
som
adverb
:
tale
svivyrdeleg
om noko
Artikkelside
uransakeleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
ransake
Tyding og bruk
som ikkje er til å skjøne
;
uforståeleg
(2)
,
uutgrundeleg
,
mysteriøs
Døme
eit
uransakeleg
smil
;
Guds vegar er
uransakelege
Artikkelside
stivne
stivna
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
bli stiv eller stivare
Døme
løparen stivna like før mål
;
piske kremfløyten så han stivnar
;
lyden fekk meg til å stivne av skrekk
brukt som adjektiv:
eit stivna smil
fryse
(
2
II
, 1)
,
storkne
(1)
Døme
myrane stivna i frosten
bli mekanisk
;
bli stereotyp
Døme
bandet har stivna i stilen frå den første plata
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
sleisk
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
sleikje
Tyding og bruk
falsk og innsmigrande
;
åleglatt
Døme
eit
sleiskt
smil
Artikkelside
sjølvsikker
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
sikker på seg sjølv
;
som har sjølvtillit
;
sjølvtrygg
Døme
han var sjølvsikker og avslappa før kampen
prega av sjølvtillit
Døme
eit sjølvsikkert smil
brukt som adverb:
ho svara sjølvsikkert på alle spørsmåla
Artikkelside
tom
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
tómr
Tyding og bruk
som er utan innhald
;
lens
(
2
II
, 1)
Døme
spannet var tomt
;
tomme hyller i butikkane
særleg om tilstand etter at nokon er gått bort:
einsam
,
audsleg
Døme
det er tomt etter han
om hus, husvære
og liknande
: som er utan inventar, møblar
og liknande
Døme
eit tomt rom
om hus, husvære, rom, stad
og liknande
: utan folk (
eller
dyr), folkelaus
;
aud
(1)
Døme
kome til tomt hus
som etterledd i ord som
folketom
utan røyndom
;
verdilaus
Døme
tomme ord
;
tomme skuldingar
;
tomme lovnader
som er utan vilje, initiativ, idear
og liknande
;
som er utan tankeinnhald
Døme
kjenne seg tom
;
ein tom smil
;
stire med eit tomt blikk
;
vere tom for idear
Faste uttrykk
gå tom for
bruke opp (noko naudsynt)
;
bli lens
gå tom for varer
;
gå tom for kontantar
med to tomme hender
utan noko
;
på berr bakke
ho starta med to tomme hender og arbeidde seg opp
på tom mage
utan å ha ete
arbeide på tom mage
tomme tønner ramlar mest
dei som kan og veit minst, er ofte dei mest høgrøysta
Artikkelside
overberande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje for streng
;
mild, tolsam
Døme
vere overberande mot nokon
som uttrykkjer forakt eller vanvyrnad
;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
berre få eit overberande smil til kommentar
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100