Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
70 treff
Nynorskordboka
70
oppslagsord
smil
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
smile
Døme
dra på smilet
;
andletet var eit einaste stort smil
;
sende eit lurt smil
;
svaret kalla på smilet
Faste uttrykk
smilet i kvardagen
gleda, det gode humøret
Artikkelside
smile
smila
verb
Vis bøying
Opphav
jamfør
dansk
smile
og
svensk
smila
Tyding og bruk
dra munnvikane til sida for å uttrykkje eit låttmildt huglag
Døme
smile blidt
;
han smiler hånleg
;
ho berre smilte av det
brukt som adjektiv:
dei er blide og smilande
;
ein smilande og glad mann
syne seg god og venleg
Døme
lykka smilte til dei
;
bygda låg og smilte i sommardagen
Faste uttrykk
smile frå øyre til øyre
vere svært blid
;
smile breidt
Artikkelside
stor
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stórr
Tyding og bruk
som tek mykje plass
eller
rom
;
diger, dryg, svær
;
motsett
liten
(1)
;
jamfør
større
,
størst
Døme
ei stor bygd
;
store hus
;
vekse seg stor og sterk
;
vere stor for alderen
;
ein stor flokk
;
ein stor familie
;
eit stort smil
som gjer mykje av seg
;
monaleg
,
omfattande
Døme
ei stor verksemd
;
Noreg har vore ein stor tørrfiskeksportør
;
tene store pengar
;
ein stor del av folket
;
stor skilnad
;
gjere stor skade
;
i stor målestokk
;
gjere nokon ei stor teneste
;
ikkje ete stort
brukt som
adverb
han gledde seg stort over suksessen
;
glede seg stort til noko
;
dominere stort
brukt som
substantiv
selje og kjøpe i stort
brukt ved oppgjeving av ein sum, eit mål, ei vekt
Døme
eit
stort
beløp
;
huset er 104 m
2
stort
vesentleg
(1)
,
viktig
Døme
eit av dei store politiske spørsmåla føre valet
;
det store spørsmålet er …
;
dra opp dei store linjene
;
i store drag
;
ei stor glede
høg
(
1
I
, 3)
Døme
ha store tankar om nokon eller noko
sterk
(6)
,
drastisk
,
kvass
(
2
II
, 3)
Døme
bruke store ord
som har høg (sosial) stilling
Døme
vere ein stor mann i kommunen
dugande, vidkjend
Døme
ho har vorte ein stor forskar
;
ein stor idrettsutøvar
brukt som
substantiv
det blir nok noko stort av henne
ordentleg, retteleg
Døme
du er ein stor tosk
;
han var ein stor unge all sin dag
fin, flott
Døme
ikkje vere stort van
;
halde ein stor middag
full, heil
;
fullstendig
Døme
den store kjærleiken
;
det store tomrommet
ikkje
småleg
(1)
Døme
vere stor nok til å vedgå ein feil
brukt i utrop for å gje uttrykk for overrasking
eller liknande
Døme
du store Gud!
du store verda!
du store min!
Faste uttrykk
gjere store auge
sperre auga opp av undring
i det store og heile
alt i alt, stort sett, jamt over
ikkje stort anna
ikke særlig mer
;
nesten berre
ikkje sjå stort anna enn bilar på turen
ikkje stort over
ikkje særleg meir enn
ho kan ikkje vere stort over 20 år
;
det kan ikkje vere stort over 20 grader
sjå stort på
vurdere i grov trekk utan å hefte seg ved detaljar
;
vere mild og overberande
sjå stort på det
store og små
vaksne og barn
store oktav
oktav
(2)
under
vesle oktav
og to oktavar under
einstroken oktav
stort sett
vurdert i heilskap med mindre vekt på dei einkilde detaljane
;
vanlegvis
vere stor i kjeften
bruke sterke ord
;
vere skrytete
vere stor på det
vere kry eller overlegen
Artikkelside
utanpåklistra
,
utapåklistra
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lagt til på utsida, men som ikkje verkar oppriktig
;
tilgjord
;
utanpåklint
Døme
utanpåklistra
smil
;
kjærleikshistoria var tynn og verka utanpåklistra
Artikkelside
utanpåklint
,
utapåklint
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som er lagt til på utsida, men som ikkje verkar oppriktig
;
tilgjord
;
utanpåklistra
Døme
eit utanpåklint smil
Artikkelside
underfundig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som løyner noko
;
fordekt
(2)
,
lur
(
4
IV
, 1)
,
uutgrundeleg
Døme
sitje med eit underfundig smil
;
ha ein underfundig humor
Artikkelside
umerkeleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som (nesten) ikkje blir lagd merke til
Døme
gjere ei nesten
umerkeleg
rørsle
;
eit umerkeleg smil
brukt som adverb:
gli
umerkeleg
forbi
;
forsvinne umerkeleg
Artikkelside
umerkande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
umerkeleg
Døme
umerkande utslag
;
eit umerkande smil
Artikkelside
krampaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som i krampe
;
krampevoren
Døme
halde seg krampaktig fast
om uttrykk, framferd
og liknande
:
unaturleg
;
tvungen
Døme
eit krampaktig smil
Artikkelside
skugge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
skuggi
Tyding og bruk
mørkt område på den sida av noko som vender bort frå lyskjelda
Døme
setje seg i skuggen
;
stå i skuggen av huset
;
det er 20 °C i skuggen
;
trea kasta lange skuggar i kveldssola
mørkare farga
eller
skravert felt på eit målarstykke
eller
ei teikning
Døme
leggje skugge på ei teikning
;
fordele lys og skugge
mørk flekk
Døme
ha blå skuggar under auga
skjerm på hovudplagg
;
skygge
(
1
I
, 3)
Døme
ei lue med skugge
i overført tyding: merke av noko
;
snev
Døme
utan skugge av tvil
;
ein skugge av eit smil
i overført tyding: dyster mine
Døme
det la seg ein skugge over andletet hans
Faste uttrykk
ein skugge av seg sjølv
ingenting mot det ein har vore
kaste skugge over
formørkje
(3)
kostnadene kastar skugge over visjonane
kome i skuggen av
bli mindre lagd merke til enn (ein annan)
eldresaka kom i skuggen av klimapolitikken
setje i skuggen
overstråle, overgå
han vart sett i skuggen av meir garva folk
springe frå sin eigen skugge
prøve det umoglege
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100