Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
44 treff
Nynorskordboka
44
oppslagsord
slepp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som ein slepper
siste rest av noko
;
slump
sleppe
(
1
I)
Artikkelside
slepp
3
III
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
slepp
(
1
I
, 1)
(frå lufta)
i somme nyare
samansetningar
:
slepp
(
3
III)
Døme
flyslepp
;
utslepp
Artikkelside
slepp
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sleppe
Døme
dueslepp
;
hesteslepp
;
vårslepp
i
uttrykk
Døme
gje slepp på
–
gje frå seg, gje avkall på
Artikkelside
sleppe
3
III
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
late frå seg, late laus, la fare
;
miste (
eller
løyse taket (i))
Døme
sleppe buskapen på beite
;
sleppe vatnet på turbinane
;
selja slepper borken
;
sleppe koppen i golvet
;
sleppe eit emne
–
gå frå, slutte med eit emne
;
sleppe vona
–
gje opp vona
;
sjukdomen har sleppt henne
;
slepp meg!
la gli, falle
Døme
sleppe seg ned frå ei grein
;
sleppe auga av
–
ikkje ha for auga, ikkje sjå etter
;
sleppe av syne
–
ikkje ha augekontakt med lenger
;
sleppe noko(n) framom seg
;
sleppe inn katten
;
sleppe sinnet laus
;
sleppe ned kaffikoppen
;
sleppe ut hunden
;
sleppe harmen ut
–
syne harmen klart
Faste uttrykk
sleppe føre seg
la (nokon) få eit forsprang
sleppe seg
om småbarn: byrje å gå utan hjelp
sleppe til
gje (nokon) høve el. løyve til
sleppe ut av seg
buse ut med (noko ein burde teie med)
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få høve til
;
kome
(
2
II)
Døme
sleppe av bussen
;
sleppe forbi, framom ei hindring
;
sleppe fram for presten
;
sleppe fri, laus
;
sleppe gjennom eksamen, kontrollen
;
sleppe inn
;
sleppe til
;
sleppe unna
;
sleppe ut
bli friteken, spart for
;
bli fri, kvitt, unngå
Døme
sleppe å gå på butikken
;
sleppe å betale full pris
;
sleppe militærtenesta
Faste uttrykk
sleppe av
bli fri; kome frå det, døy
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
dei svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svarte skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
den smale sti
Tyding og bruk
eit vanskeleg eller strengt regime
;
Sjå:
smal
Døme
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen er smal
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
lukka med sju segl
Tyding og bruk
heilt lukka, så ingenting slepp ut
;
Sjå:
segl
Døme
munnen min er lukka med sju segl
Artikkelside
segl
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
sigillum
diminutiv
av
signum
‘teikn’
Tyding og bruk
avprent i lakk, voks, metall
eller
papir som er festa til eit dokument for å stadfeste at det er ekte
Døme
setje seglet sitt under eit dokument
;
bryte seglet på eit brev
stempel eller ring med mønster som blir brukt til å lage avtrykk i voks, lakk
eller liknande
;
signet
Døme
seglet til kongen
Faste uttrykk
lukka med sju segl
heilt lukka, så ingenting slepp ut
munnen min er lukka med sju segl
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100