Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
46 treff
Nynorskordboka
46
oppslagsord
slepp
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
noko som ein slepper
;
slepp
(
2
II
, 2)
siste rest av noko
;
slump
(3)
sleppe
(
1
I)
Artikkelside
slepp
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å sleppe
noko som ein slepper
;
slepp
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
dueslepp
flyslepp
utslepp
Faste uttrykk
gje slepp på
gje frå seg
;
gje avkall på
Artikkelside
sleppe
3
III
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
;
av
sleppe
(
2
II)
Tyding og bruk
miste
eller
løyse taket i noko
;
late noko eller nokon røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
2
II)
Døme
ho sleppte koppen i golvet
;
dei har sleppt buskapen på beite
;
han sleppte hunden laus
;
selja slepper borken
;
slepp meg!
sjukdomen har sleppt henne
;
dei sleppte han ut av fengselet
;
han sleppte gråten laus
la seg gli
;
falle
Døme
sleppe seg ned frå ei grein
slutte å interessere
;
slutte å halde fast ved
Døme
ideen ville ikkje sleppe meg
;
dei ville ikkje sleppe samtaleemnet
bryte av
;
stanse
Døme
vi tek til att der vi sleppte
Faste uttrykk
sleppe av syne
ta auga frå
;
ikkje følgje med på
eg kan ikkje sleppe ungane av syne
sleppe seg
om småbarn: byrje å gå utan hjelp
sleppe ut av seg
buse ut med (noko ein burde teie med)
som sleppt ut av ein sekk
plutseleg og kraftig
stormen kom som sleppt ut av ein sekk
Artikkelside
sleppe
2
II
sleppa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sleppa
Tyding og bruk
bli laus
eller
fri
;
få røre seg fritt
;
jamfør
sleppe
(
3
III)
Døme
ho prøver å sleppe unna arbeidet
;
han slepp snart ut av fengselet
;
vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20
;
dei har sloppe fri frå fangenskap
;
eg slapp heldigvis gjennom kontrollen
;
vi slapp tidleg frå skulen i dag
bli friteken eller spart for
;
bli kvitt
;
unngå
(1)
Døme
dei slapp frå ulykka med mindre skadar
;
eg slepp å gå på butikken i dag
;
dei slapp å betale full pris for vara
;
han håper å sleppe lang kø
gleppe
(1)
Døme
fatet slapp ut av hendene mine
Faste uttrykk
sleppe opp for
gå tom for noko
;
bli lens for noko
vi har sloppe opp for mjølk
sleppe til
få plass
;
få vere med
han slepp ikkje til på kjøkenet
Artikkelside
smal
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
smalr
‘liten’
Tyding og bruk
med lita utstrekning i breidda
;
trong
(
2
II
, 1)
Døme
ei lang og smal trapp
;
eit smalt sund
;
vegen blir etter kvart smalare
;
krysse elva der ho er smalast
spinkel, tynn
Døme
vere smal om livet
som vender seg til eit lite publikum
Døme
smale filmar
;
ho blir rekna som ein smal forfattar
Faste uttrykk
den smale sti
eit vanskeleg eller strengt regime
ein bør unngå sjokolade om ein vil halde seg på den smale sti
;
han slepp fengsel om han held seg på den smale sti
;
ho valde den smale sti som kunstnar
ei smal sak
noko som er lett å ordne
Artikkelside
levande vegg
Tyding og bruk
målvakt som ikkje slepp inn mål
;
Sjå:
vegg
Artikkelside
vegg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veggr
;
samanheng
med
vidje
Tyding og bruk
loddrett del av bygning i mur, tre
eller liknande
som dannar side i ein bygning eller i eit rom
;
loddrett flate som skil mellom rom
Døme
veggene på huset var raudmåla
;
døra i veggen mellom stova og kjøkenet
;
hengje bileta opp på veggen
som etterledd i ord som
bakvegg
delevegg
gavlvegg
langvegg
sørvegg
(loddrett) flate som er side i noko
Døme
veggene i kassa
;
veggen i boreholet
i biologi: vev
eller liknande
som fungerer som ein avgrensande del i eit organ
Døme
veggene i livmora
som etterledd i ord som
bukvegg
cellevegg
magevegg
loddrett eller bratt side av fjell
Døme
veggen reiste seg bratt føre oss
som etterledd i ord som
bergvegg
fjellvegg
Faste uttrykk
bort i/borti alle vegger
heilt meiningslaust
prosjektet er bort i alle vegger
;
forslaget var borti alle vegger
bort i/borti staur og vegger
riv ruskande gale
forklaringa var bort i staur og vegger
;
saka er borti staur og vegger
bort i/borti veggene
fullstendig meiningslaust
;
urimeleg
(1)
denne løysinga er jo heilt bort i veggene
;
utvisinga var borti veggene
husets fire vegger
heime
(
2
II
, 1)
;
innandørs
dei held seg innanfor husets fire vegger mesteparten av tida
;
dette må vi halde bak husets fire vegger
i femte veggen
i lause lufta
han satt og glante i femte veggen
;
han heiv papirene i femte veggen
levande vegg
målvakt som ikkje slepp inn mål
møte veggen
(brått) gå tom for krefter
;
bli
utbrend
(2)
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
setje til veggs
stoppe motparten i ein diskusjon
eller liknande
med vanskelege spørsmål eller særs overtydande argument, slik at hen blir svar skuldig
sitje i veggene
vere ein del av ein innarbeidd kultur i ei bedrift, ein organisasjon
eller liknande
skrifta på veggen
(høgtideleg) varsel om ulykke og dårlege tider
;
mene tekel
snakke til veggen/ein vegg
snakke til nokon som ikkje lèt seg påverke eller ikkje høyrer på kva ein seier
å snakke til leiinga er som å snakke til veggen
;
når eg stiller spørsmål, så er det som å snakke til ein vegg
stange/renne hovudet mot veggen
møte uovervinnelege hindringar
vi prøver å få svar, men stangar hovudet i veggen
;
dei renner hovudet i veggen, uansett kvar dei spør etter hjelp
stå/vere som ein vegg
vere til hinder
;
stengje, hindre
bølgja stod som ein vegg føre oss
;
snøen var som ein vegg ute
om målvakt: ikkje sleppe inn mål
;
stengje buret
ho stod som ein vegg og sleppte ikkje inn eit einaste mål
;
målvakta var som ein vegg gjennom heile kampen
vegg i vegg
ved sida av kvarandre (som naboar)
vi har budd vegg i vegg heile livet
;
han arbeider vegg i vegg med meg
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med farge som liknar sot eller kol
Døme
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
om person eller folkegruppe: som har medfødd mørk hudfarge
;
jamfør
brun
(
2
II
, 2)
og
kvit
(2)
Døme
den svarte befolkninga i USA
;
førebiletet hennar er den svarte kvinna Rosa Parks
brukt som substantiv:
dei svarte og kvite i Sør-Afrika
mørk, aud
Døme
midt i svartaste skogen
skiten, urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
fullpakka
Døme
svart av folk
berr
(1)
,
snau
(
2
II
, 1)
Døme
sauene gnog svart kring seg
som er utan fangst
Døme
dra svarte garn
dyster, mislykka, mørk
Døme
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
;
det er berre svarte armoda
;
framtidsutsiktene er svartare enn nokon gong
;
da det såg som svartast ut, reiste laget seg
brukt som adverb:
sjå svart på framtida
brukt om pengar: som er unndregen skatt
;
som går føre seg uoffisielt og ulovleg
;
motsett
kvit
(4)
Døme
svarte pengar
;
landet har ein stor svart økonomi
;
ein av fire har kjøpt svarte tenester
brukt som adverb:
arbeide svart
brukt i eid
Døme
for svarte svingande!
Faste uttrykk
arbeide/jobbe svart
arbeide for
svarte pengar
dei arbeidde svart heile sommaren
;
det er ulovleg å jobbe svart
på svarte livet
alt ein orkar
henge i på svarte livet
svart hav
hav utan fisk
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at ingenting slepp ut, ikkje eingong lys
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte eller mjølk
svart lygn
sjofel lygn
svart magi
trolldom som siktar mot å skade eller drepe
;
svartekunst
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for
Artikkelside
måtte
måtta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
mátta
, av
mega
‘formå, kunne’
Tyding og bruk
ha løyve, høve
eller
grunn til
;
kunne, få
Døme
om eg så må seie det
;
må eg låne pengar av deg?
må eg kome inn?
vere nøydd til
eller
pliktig til
;
skulle
Døme
eg ville ikkje, men eg måtte
;
alle må levere skattemelding
;
du må stå opp no
;
det må gjerast
;
huset må byggjast om
;
det er fælt å måtte seie slikt
;
det må til
;
fleire bedrifter har måtta hente arbeidskraft utanlands
vere mogleg, sannsynleg, tenkjeleg, logisk nødvendig
Døme
det måtte vere ein draum
;
du må vere sjuk
;
ingen slepp inn, kven det så måtte vere
;
det måtte gå slik
om sterk oppmoding, påminning
eller
åtvaring:
burde
(1)
Døme
du må sjå deg føre!
du må finne deg ein plass
;
du må ikkje seie slikt!
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
måtte du aldri angre!
må hell og lykke følgje deg!
Faste uttrykk
må hende
kan hende, kanskje
må tru
må vite
det gjekk ikkje fort, må tru
;
må tru ho kjem?
må vite
kan du vel skjøne
eg vart trøytt, må vite
Artikkelside
leke
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
leki
;
samanheng
med
leke
(
3
III)
Tyding og bruk
opning eller hol der
til dømes
vatn slepp gjennom
;
lek
(
2
II)
Artikkelside
1
2
3
4
5
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100