Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skjenkje, skjenke

skjenkja, skjenka

verb

Opphav

norrønt skenkja

Tyding og bruk

  1. helle opp i kopp eller glas
    Døme
    • skjenkje i kaffi
  2. by fram, servere alkoholhaldig drikk
    Døme
    • gje løyve til å skjenkje alkohol;
    • skjenkje nokon brennevin;
    • han vart skjenkt full
  3. by, gje
    Døme
    • skjenkje nokon ei gåve
  4. Døme
    • ikkje skjenkje det ein tanke

karaffel

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk carafe; seinare omdanna etter ord som gaffel, taffel

Tyding og bruk

flaskeliknande behaldar til å skjenke vin, vatn eller anna drikke av

bånnski

interjeksjon

Tyding og bruk

utrop som oppmodar om å tømme glaset heilt til botnen
Døme
  • skjenke i på nytt og rope ‘bånnski!'