Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skjøtte

skjøtta

verb

Opphav

av preteritum av eldre dansk skøte ‘ha omsut for’

Tyding og bruk

ha omsut for;

bry seg om;

akte, anse, vyrde (

Døme

skjøtte arbeidet sitt;
skjøtte hus og heim

Faste uttrykk

skjøtte seg sjølv
passe eller rå seg sjølv

skjøtte seg sjølv

Tyding og bruk

passe eller rå seg sjølv;

Sjå: skjøtte, skøyte

skjøtsel

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

pass (, stell, røkt