Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

selen

substantiv inkjekjønn

Opphav

nylaging av gresk selene ‘måne’

Tyding og bruk

gråleg, ikkje-metallisk grunnstoff (1) med atomnummer 34;
kjemisk symbol Se

sel 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt selr

Tyding og bruk

pattedyr av familien Phocidae som er tilpassa å leve i vatn
Døme
  • to selar var komne heilt inn i fjorden;
  • isen var svart av sel

sele 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt seli, sili

Tyding og bruk

  1. innretning av reimar som ein spenner på hestar eller andre trekkdyr
    Døme
    • leggje sele på ein hest
  2. reimar eller band til å ha over akslene (og rundt brystet) til til dømes å bere med eller til å feste noko i
    Døme
    • selane på ein ryggsekk;
    • ein overall med selar;
    • hugs å ta på selen når du set deg i bilen

Faste uttrykk

  • leggje seg i selen
    ta i;
    anstrengje seg;
    røyne seg
    • dei hadde verkeleg lagt seg i selen for å bli ferdige i tide

selegnag

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

gniding av selen på skinnet til hesten eller eit anna trekkdyr

anstrengje, anstrenge

anstrengja, anstrenga

verb

Opphav

gjennom bokmål, frå tysk; etterleddet same opphav som norrønt strengja ‘drive hardt’

Tyding og bruk

Døme
  • anstrengje auga

Faste uttrykk

  • anstrengje seg
    gjere seg umak;
    leggje seg i selen;
    røyne seg

sveiv 2

substantiv hankjønn

Opphav

av svive (2; samanheng med sveiv (1

Tyding og bruk

  1. det å svinge eller dreie rundt;
    Døme
    • gjere ein sveiv med armen
  2. Døme
    • selen har sveivar

anstrengje seg

Tyding og bruk

gjere seg umak;
leggje seg i selen;
røyne seg;

Se

symbol

Tyding og bruk

i kjemi; for grunnstoffet selen