Avansert søk

16 treff

Nynorskordboka 16 oppslagsord

sekt 1

substantiv hokjønn

Opphav

av latin secta ‘utsnitt, parti’, av secare ‘skjere’

Tyding og bruk

  1. religiøst samfunn som har skilt seg ut frå eit større kyrkjesamfunn
    Døme
    • ho gjekk ut av sekta etter at ho vart vaksen
  2. fanatisk, trongsynt særgruppe
    Døme
    • ei politisk sekt

sekt 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå fransk; same opphav som sec

Tyding og bruk

sterk, søt vin av druer;
musserande vin

sektleiar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som leier ei sekt (1

selot

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av zelotes ‘ihuga, nidkjær’ etter Simon seloten i Bibelen, tilhengjar av ei jødisk sekt som ville få slutt på romarstyret i Palestina med vald

Tyding og bruk

person som trur blindt på noko og er svært ivrig;

sekterist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er med i ei sekt (1
  2. person med avvikande meiningar

sekterisk

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som høyrer til ei sekt (1
  2. som har avvikande oppfatningar
    Døme
    • sekteriske meiningar

sekterar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er med i ei sekt (1;

tilhøyre

tilhøyra

verb

Tyding og bruk

  1. vere ått av
    Døme
    • bilen han bruker, tilhøyrer bror hans
  2. vere del av eller bunden til;
    sokne til;
    jamfør tilhøyrande
    Døme
    • dei tilhøyrer ei sekt

sikte 4

sikta

verb

Opphav

frå eldre dansk; samanheng med norrønt sekt ‘skuld’

Tyding og bruk

i jus: mistenkje nokon for eit straffbart forhold og innleie straffeforfølging;
jamfør sikta
Døme
  • sikte nokon for planlagt drap

kjettar

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk ketter; av gresk katharos ‘rein’, utnamn på tilhengjar av manikeisk sekt i mellomalderen

Tyding og bruk

  1. person med meiningar som er i strid med dei som kyrkja lærer;
  2. person med avvikande meiningar som blir sterkt fordømde