Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

sedvane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt siðvani

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mot sedvane kom ho ikkje;
    • etter sedvane
  2. skikk og bruk;
    uskriven lov;
    Døme
    • gammal sedvane

bruk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk; av bruke

Tyding og bruk

  1. det å bruke eller bli brukt
    Døme
    • gjere bruk av militærmakt;
    • berre til utvortes bruk;
    • spaden var sliten av bruken;
    • alt til sitt bruk
  2. Døme
    • verksemda har stor bruk av råstoff
  3. Døme
    • det var gammal bruk blant dei

Faste uttrykk

  • få bruk for
    få behov for
    • vi får bruk for meir plass
  • gå av bruk
    ikkje vere vanleg å bruke lenger
    • ei nemning som har gått av bruk
  • ha bruk for
    ha behov for;
    trenge (1
    • vi har bruk for fagfolk
  • skikk og bruk
    vanleg og tradisjonsbunden veremåte
    • ei framferd i samsvar med skikk og bruk
  • ta i bruk
    begynne å bruke
    • dei tek i bruk nye metodar

institusjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; jamfør instituere

Tyding og bruk

  1. tilhøve som er regulert av sedvane eller lov i eit samfunn;
    Døme
    • ekteskapet som institusjon
  2. organisert verksemd som tek hand om visse oppgåver i samfunnet;
    Døme
    • offentlege institusjonar
  3. stad der ei gruppe med særlege behov bur eller oppheld seg og til dømes får tilbod om behandling
    Døme
    • ein institusjon for alkoholskadde;
    • dei eldre bør kunne velje om dei skal bu heime eller på institusjon

kutyme

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk coutume

Tyding og bruk

skikk og bruk;
Døme
  • kongeleg kutyme

handelslære

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lære eller fag som femner om ulike område innan handelsverksemd, til dømes lover, reglar, sedvane og organisasjon;

vane

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vani; av van (2

Tyding og bruk

  1. tilvand framferd, handlemåte
    Døme
    • ein god vane;
    • ein inngrodd vane;
    • fine, dyre vanar;
    • av gammal vane;
    • ha for vane;
    • kome ut av vane;
    • kjenne vanane til folk

usus

substantiv hankjønn

Opphav

latin

Tyding og bruk

sedvane, hevd, vanleg bruk

uskriven

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • det er ein uskriven lov, regelfast skikk, regel, sedvane

tradisjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin av tradere

Tyding og bruk

  1. det som særleg munnleg blir ført vidare frå slekt til slekt, til dømes i folkeminne, segner og truer;
    jamfør folklore
    Døme
    • etter tradisjonen var haugen ei vikinggrav;
    • samle inn tradisjonar både frå folkedikting og folkemusikk;
    • eit område med rike tradisjonar
  2. sed og skikk;
    fast skikk;
    hevdvunnen gjerd;
    Døme
    • for mange er det tradisjon å gå i kyrkja på dei store høgtidene;
    • julefeiringa er ein gammal tradisjon;
    • det var tradisjon å skipe til haustfest i laget;
    • tradisjonen tru vekte russen lærarane om morgonen 17. mai;
    • somme rettsavgjerder må byggje på tradisjon
  3. førebilete, skule (1, 4)
    Døme
    • dikttolkingane hennar skapte tradisjon

skikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk ‘form, rett tilstand’; av skikke

Tyding og bruk

  1. rett skipnad;
    Døme
    • få skikk på noko(n)
  2. Døme
    • ein gammal skikk;
    • skikk og bruk;
    • ta skikken der ein kjem