Avansert søk

159 treff

Nynorskordboka 159 oppslagsord

sør 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av sør (2

Tyding og bruk

  1. himmelretning der sola står ved middag (1);
    motsett nord (1, 1);
    til skilnad frå aust (1, 1) og vest (2, 1)
    Døme
    • det blæs frå sør;
    • fuglane drog mot sør;
    • i sør låg svære skybankar
  2. landområde eller statar i sør (oftast sett frå Nord-Europa eller det nordlege Amerika)
    Døme
    • ein konflikt mellom nord og sør
  3. i bridge: spelar som sit ved sørsida av bordet og er makker til nord (1, 3)
    Døme
    • sør melder pass

Faste uttrykk

sør 2

adverb

Opphav

av norrønt komparativ syðri; jamfør syndre

Tyding og bruk

  1. i retning mot sør;
    Døme
    • nordlendingane segla sør til Bergen;
    • dra sør gjennom Europa
  2. som ligg på sørsida eller i søre del av noko;
    Døme
    • slå seg til sør i landet;
    • lengst sør på øya;
    • Narvik ligg sør for Tromsø

tukan

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk og engelsk; frå tupí-guaraní

Tyding og bruk

sør- og mellomamerikansk spettefugl i familien Ramphastidae med stort og fargerikt nebb

det globale sør

Tyding og bruk

land, hovudsakleg i sør (1, 2), som ikkje har fått del i framveksten i velstand dei siste par hundre åra;
Sjå: sør

sørnorsk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld, skriv seg frå eller er særmerkt for Sør-Noreg
Døme
  • den sørnorske industrien

søraurdøl

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør døl (2

Tyding og bruk

person frå Sør-Aurdal i Oppland

sørvest 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

Døme
  • det blæs frå sørvest

sørvend

adjektiv

Opphav

av vende (3

Tyding og bruk

som vender eller hallar mot sør (1, 1)
Døme
  • ei sørvend li

sørvegg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

vegg som vender mot sør (1, 1)
Døme
  • sitje i varmen i sørveggen

sørsørvest 2

substantiv ubøyeleg

Tyding og bruk

himmelretning midt mellom sør og sørvest