ruge 2
ruga
verb
Opphav
eigenleg ‘sitje samankropen’Tyding og bruk
- klekkje (ut), bre (2, 4)
Døme
- ruge (på) egga;
- ruge ut kyllingar;
- ruge ut ein listig plan
- liggje trykkjande (over)
Døme
- tunge skyer ruga over åsen
- vakte over
- ruge over pengane sine;
- ruge over, på ein løyndom