Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

retorikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. dugleik i å ordleggje seg;
  2. lære om retorikk (1)
Artikkelside

kunst

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av lågtysk , opphavleg ‘det å kunne’

Tyding og bruk

  1. oppøvd evne;
    Døme
    • kunsten å gå på ski;
    • gjere kunstar på hesteryggen;
    • magiske kunstar
  2. uttrykk for eller medviten bruk av menneskeleg fantasi og skaparevne til å skape verk som påverkar mottakaren kjenslemessig, estetisk eller intellektuelt
    Døme
    • kunst og kultur;
    • norsk kunst;
    • ofre seg for kunsten
  3. produkt av kunstnarleg verksemd;
    Døme
    • ho har mykje kunst på veggene
  4. Døme
    • bruke alle slags kunstar for å kome unna
  5. brukt som føreledd i samansetningar: kunstig eller syntetisk framtilt produkt;
    til skilnad frå naturprodukt

Faste uttrykk

  • dei frie kunstane
    kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
    allmenndanning
  • det er ingen kunst
    det er ikkje eit problem;
    det er ikkje vanskeleg
    • det er ingen kunst å lage gode vaflar;
    • å stå på ski er ingen kunst;
    • å gå på hender? Det er jo ingen kunst!
  • etter alle kunstens reglar
    etter god skikk for det som skal gjerast;
    svært grundig
Artikkelside

trivium

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘stad der tre vegar møtest’, av tri- og via ‘veg’; jamfør tri-

Tyding og bruk

samnemning for dei tre frie kunstane som vart rekna som sentrale i antikken og mellomalderen: grammatikk, retorikk og dialektikk;
Artikkelside

talekunst

substantiv hokjønn eller hankjønn

Tyding og bruk

det å kunne ordleggje seg godt;
Artikkelside

splittande

adjektiv

Tyding og bruk

Døme
  • splittande retorikk;
  • splittande politikarar
Artikkelside

sofist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. omvandrande lærar i det gamle Hellas som underviste i filosofi og la stor vekt på retorikk og argumentasjon
  2. person som villeier andre ved hjelp av spissfindige argument og logiske feilslutningar;
    ein som legg vekt på uviktige detaljar;
Artikkelside

dei frie kunstane

Tyding og bruk

kunnskap som ein borgar i mellomalderen burde ha (grammatikk, dialektikk, logikk, retorikk, artmetikk, astronomi og musikk);
Sjå: kunst
Artikkelside

apostrofe

substantiv hankjønn

Uttale

apostroˋfe

Opphav

av gresk apostrophos ‘vende bort (frå)'; jamfør apo-

Tyding og bruk

i retorikk: høgtideleg tiltale (1, 1) til tenkt person, person som ikkje er til stades eller personifisert omgrep
Døme
  • ‘kom mai, du skjønne, milde!’ er ein apostrofe
Artikkelside

retorikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som er dyktig til å ordleggje seg;
  2. person som har retorikk (2) som fag
Artikkelside

antitese

substantiv hankjønn

Uttale

antiteˋse

Opphav

frå gresk; av anti- og tese

Tyding og bruk

  1. i retorikk: figur (8) der motsette omgrep blir framheva ved å bli kontrasterte
    Døme
    • ‘eit lite steg for mennesket, eit stort steg for menneskeheita’ er ein antitese
  2. i filosofi: setning eller påstand som motset seg ein tese (1) som er framsett først
    Døme
    • tese og antitese
Artikkelside
Side 1 av 2