Nynorskordboka
trivium
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit trivium | triviumet | trivium | triviuma |
Opphav
latin eigenleg ‘stad der tre vegar møtest’, av latin tri- og via ‘veg’; jamfør tri-Tyding og bruk
i antikken og seinare: samnemning for dei tre fri kunstane som vart rekna som sentrale;
faga grammatikk, retorikk og dialektikk