Avansert søk

14 treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

regelfast

adjektiv

Tyding og bruk

  1. ordna etter faste reglar;
  2. med jamne mellomrom;
    fast;
    • brukt som adverb:
      • vi ser kvarandre regelfast

turnus

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; samanheng med tur (1

Tyding og bruk

fast rekkjefølgje, regelfast skifte, til dømes av plikter, tid eller stad innanfor eit arbeid
Døme
  • arbeide turnus

rytme

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘bølgjerørsle’

Tyding og bruk

  1. regelfast skifte i trykk eller styrke i musikk, poesi eller tale
    Døme
    • eit dikt med rim og rytme;
    • songen har drivande rytmar
  2. i fleirtal: musikk
    Døme
    • latinamerikanske rytmar
  3. regelfast rørsle eller skifte
    Døme
    • rytmen i hjarteslaga;
    • føtene gjekk i ein jamn rytme

uregelfast

adjektiv

Tyding og bruk

som ikkje er regelfast;
ujamn;
Døme
  • uregelfast hjarterytme

ujamn

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som ikkje er jamn (1);
    humpete, skrukkete, ruglete
    Døme
    • ujamn overflate
  2. ulikt fordelt;
    ikkje likeleg
    Døme
    • strø grusen ujamt;
    • ujamn fordeling av goda
  3. skiftande i styrke;
    ikkje regelfast;
    rykkevis
    Døme
    • ujamn vind;
    • ujamn fart
  4. av ulik storleik, styrke eller liknande
    Døme
    • potetene er ujamne;
    • ujamne konkurrentar;
    • ujamn kamp
  5. av skiftande (og delvis dårleg) kvalitet;
    Døme
    • romanen er ujamn;
    • ujamne prestasjonar;
    • ujamt humør

frekventere

frekventera

verb

Tyding og bruk

vitje ofte og regelfast
Døme
  • frekventere ein restaurant

jamleg

adjektiv

Opphav

norrønt jafnligr

Tyding og bruk

  1. som hender ofte;
    regelfast, hyppig
    Døme
    • jamlege sjukdomar sette han mykje tilbake
  2. brukt som adverb: med jamne mellomrom, ofte
    Døme
    • det hende jamleg

tidviss

adjektiv

Tyding og bruk

til faste tider;
Døme
  • tidvisse avdrag

tidvatn

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. regelfast skifting i vasstanden i havet;
    flod og fjøre

fjøskontroll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

regelfast kontroll av fôring, avl og avdrått (særleg mjølk) i ein buskap