Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

rallar

substantiv hankjønn

Opphav

frå svensk, truleg av rallväg ‘jernbane’; jamfør ralle (3

Tyding og bruk

om eldre forhold: omreisande anleggsarbeidar, særleg på jernbane- eller veganlegg;
Artikkelside

ralle 1

ralla

verb

Opphav

dansk; jamfør ralle (2

Tyding og bruk

gje frå seg ein gurglande eller surklande lyd (når ein pustar)
Døme
  • han seig saman og ralla
  • brukt som adjektiv:
    • ein rallande dødslyd
Artikkelside

ralle 2

ralla

verb

Opphav

lydord; jamfør rale

Tyding og bruk

snakke mykje;
skravle, røde (4
Døme
  • sitje og ralle
Artikkelside

ralle 3

ralla

verb

Opphav

jamfør svensk dialekt ralla ‘springe omkring, drive dank’; jamfør rallar

Tyding og bruk

fare ikring;
Døme
  • dei ralla rundt i gatene
Artikkelside

rall

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

tyding 1 av ralle (2; tyding 2 av ralle (3

Tyding og bruk

  1. Døme
    • han gav seg i rall med henne;
    • dei hygde seg med mat og god rall;
    • røde og rall
  2. godt humør;
    god stemning;
    Døme
    • mykje rall og gøy

Faste uttrykk

  • på rall
    1. på rangel (1
      • han var på rall heile helga
    2. på reise;
      på rek (1)
      • katten er ute på rall;
      • han drog på rall og fisketurar
Artikkelside

vegslusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

om eldre forhold: omreisande vegarbeidar;
jamfør slusk (3)
Artikkelside

slusk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. slurvete, vyrdlaus person
  2. uflidd person;
  3. om eldre forhold: omreisande anleggsarbeidar;
Artikkelside

bus 2

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. anleggs- eller gruvearbeidar;
Artikkelside

rallarvise

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

vise (1 om livet som rallar
Artikkelside