Avansert søk

200 treff

Nynorskordboka 200 oppslagsord

pris 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt príss ‘ære, lov, stas, prakt’, gjennom lågtysk, frå gammalfransk; av latin pretium ‘verdi’

Tyding og bruk

  1. pengesum ein betaler for ei vare eller ei teneste;
    verdi i pengar;
    Døme
    • prisen på brød;
    • prisane på bustader gjekk opp;
    • dei lagar eksklusive produkt og ligg høgt i pris
  2. utmerking for særleg god innsats;
    premie i konkurranse
    Døme
    • dele ut prisar i fire ulike kategoriar
  3. det å prise (3 noko eller nokon;
    ros, lovprising
    Døme
    • syngje vinens pris

Faste uttrykk

  • setje pris på
    verdsetje, like;
    setje høgt
  • ta prisen
    vere best;
    utmerkje seg
  • takk og pris
    brukt for å uttrykkje at ein er letta eller takksam;
    heldigvis
    • takk og pris for at vi bur i eit demokrati;
    • takk og pris kom ho seg unna

pris 2

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

klype snus (2)
Døme
  • ta seg ein pris

prise 2

prisa

verb

Opphav

av pris (1

Tyding og bruk

fastsetje pris på
Døme
  • prise om varer;
  • knappe gode blir prisa høgt

prise 3

prisa

verb

Opphav

norrønt prísa; same opphav som pris (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • prise Gud
  2. uttrykkje glede eller takksemd over;
    setje pris på;
    verdsetje
    Døme
    • prise maten

Faste uttrykk

  • prise seg lykkeleg
    vere glad og takksam
    • han kan prise seg lykkeleg som slapp så lett frå det

verdi

substantiv hankjønn

Opphav

av lågtysk werdie; same opphav som verd (4

Tyding og bruk

  1. det å gjelde for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    Døme
    • huset stig i verdi;
    • kontante pengar og andre verdiar
  2. noko som blir vurdert høgt på grunn av spesielle eigenskapar
    Døme
    • eit tiltak av stor verdi;
    • ei prøve utan verdi;
    • ha liten verdi som prov;
    • dei ævelege verdiane i livet;
    • åndelege verdiar;
    • ha litterær verdi
  3. storleik uttrykt i eit visst tal eller liknande
    Døme
    • rekne med negative verdiar

verd 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

av norrønt verð, verde, samanheng med norrønt virði, verdi, av lågtysk werdie; av verd (4

Tyding og bruk

  1. den eigenskapen at noko gjeld for så eller så mykje i handel, omsetnad eller byte;
    pris (1, pengar
    Døme
    • huset stig i verd;
    • kontante pengar og andre verd
  2. ynskjeleg eigenskap ved noko
    Døme
    • eit tiltak av stort verd;
    • ei prøve utan verd;
    • ha lite verd som prov;
    • dei ævelege verda i livet;
    • åndelege verd;
    • ha litterær verd
  3. storleik uttrykt i eit visst tal
    Døme
    • rekne med negative verd

utgått

adjektiv

Opphav

av (1 og ut

Tyding og bruk

  1. som ikkje lenger er gyldig
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein utgått frist;
      • redusert pris på utgåtte varer
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • billetten er utgått;
      • varene er utgått av handelen

sleppe 2

sleppa

verb

Opphav

norrønt sleppa

Tyding og bruk

  1. bli laus eller fri;
    få røre seg fritt;
    Døme
    • ho prøver å sleppe unna arbeidet;
    • han slepp snart ut av fengselet;
    • vi slepp ikkje inn på arenaen før klokka 20;
    • dei har sloppe fri frå fangenskap;
    • eg slapp heldigvis gjennom kontrollen;
    • vi slapp tidleg frå skulen i dag
  2. bli friteken eller spart for;
    bli kvitt;
    Døme
    • dei slapp frå ulykka med mindre skadar;
    • eg slepp å gå på butikken i dag;
    • dei slapp å betale full pris for vara;
    • han håper å sleppe lang kø
  3. Døme
    • fatet slapp ut av hendene mine

Faste uttrykk

  • sleppe opp for
    gå tom for noko;
    bli lens for noko
    • vi har sloppe opp for mjølk
  • sleppe til
    få plass;
    få vere med
    • han slepp ikkje til på kjøkenet

rimeleg

adjektiv

Opphav

av rime (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein rimeleg hypotese
  2. Døme
    • det var rimeleg at han vart sint
  3. Døme
    • ver no litt rimeleg, da!
  4. som ikkje kostar mykje;
    Døme
    • ein rimeleg pris;
    • dressen var rimeleg
  5. brukt som adverb: ganske, temmeleg
    Døme
    • det var ei rimeleg tøff oppgåve

utflating

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det at noko blir meir flatt (2 eller meir vassrett
  2. i overført tyding: det at ei utvikling (av pris, folketal, temperatur og liknande) ikkje lenger aukar eller minkar, men held seg stabil
    Døme
    • utflatinga av bustadprisane;
    • ei utflating av trafikken