Avansert søk

153 treff

Nynorskordboka 153 oppslagsord

par 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt par, gjennom lågtysk; frå latin par ‘make, like’

Tyding og bruk

  1. to eksemplar av noko som høyrer (meir eller mindre) saman
    Døme
    • eit par sko;
    • ti par sokkar
  2. gjenstand med to like delar
    Døme
    • eit par briller;
    • eit par bukser
  3. to personar som lever saman eller har eit intimt forhold
    Døme
    • paret har vore gift i 56 år;
    • eit nyforelska par;
    • er dei eit par?
  4. eining eller lag av to personar i spel, idrett, musikk eller liknande
    Døme
    • para svingar seg på dansegolvet;
    • paret vart verdsmeistrar i sandvolleyball
  5. nokre få
    Døme
    • om eit par dagar;
    • eit par tusen kroner;
    • eit par og tjue;
    • dei siste par åra;
    • vi får svar i løpet av dei neste par vekene

Faste uttrykk

  • par–tre
    nokre få
    • han pakka med eit par–tre ekstra skjorter;
    • dei siste par–tre åra har han jobba som lærar

par 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som par (1

Tyding og bruk

i golf: det normale talet på slag som er sett som standard på eit visst hol eller på heile banen
Døme
  • klare holet på eitt slag under par;
  • heile bana har par på 72

pare

para

verb
kløyvd infinitiv: para

Opphav

av tysk paaren; av par (1

Tyding og bruk

  1. ordne parvis;
    stille eller setje saman to delar
    Døme
    • pare sokkar
    • brukt som adjektiv:
      • nyrene er eit para organ
  2. la husdyr gjennomføre kjønnsakt;
    krysse dyr med kvarandre
    Døme
    • pare purker med rånar
  3. i overført tyding: knyte saman
    Døme
    • tradisjon para med eleganse

Faste uttrykk

  • pare beina
    1. bruke beina riktig, til dømes i ein fotballkamp
      • han para beina og fekk ballen i mål
    2. gjere seg i stand til å ordne noko
      • ein må få til å pare beina slik at det vert kompetanse ut av det
  • pare seg
    gjennomføre kjønnsakt
    • sauene parar seg om hausten

færing

substantiv hankjønn

Opphav

av fire (1 og åre (1

Tyding og bruk

robåt med to par årer

eining

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt eining ‘einskap’; av ein (2

Tyding og bruk

  1. samla heilskap;
    sjølvstendig del (av ein større heilskap)
    Døme
    • samle til større einingar;
    • dele opp i mindre einingar
  2. einskapleg, fastsett mengd
    Døme
    • ha eit par einingar alkohol innabords
  3. storleik i eit målesystem
    Døme
    • dekadisk eining

Faste uttrykk

  • i eininga
    alt i eitt, støtt
    • sitje og røykje i eininga
  • militær eining
    avdeling i forsvaret i eit land

tviblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

orkidé av slekta Listera med eitt par breie blad og grøne eller brunlege blomstrane samla i eit smalt aks

tusenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter latin millepeda, av mille ‘1000’ og pes ‘fot’; opphavleg etter gresk

Tyding og bruk

leddyr i klassa (1 Diplopoda som har eit stort antal led, som kvart har to par bein
Døme
  • det vanlegaste tusenbeinet i Noreg har 117 par bein;
  • det lengste tusenbeinet i verda er 38 cm langt

turteldue

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin turtur etter fuglelyden; jamfør norrønt turturi

Tyding og bruk

  1. lita, brunspragla due (1) med raudt bryst og kvit buk;
    Streptopelia turtur
  2. i overført tyding: kvar av to i eit par som er særs lykkeleg (ny)forelska
    Døme
    • leve som to turtelduer;
    • turtelduene gjekk hand i hand

vaksen 2

adjektiv

Opphav

norrønt vaxinn, av vaxa ‘vekse’

Tyding og bruk

  1. som har nådd si fulle kroppslege mogning;
    som har nådd myndigalder;
    til skilnad frå mindreårig
    Døme
    • eit vakse menneske;
    • i vaksen alder;
    • aldri bli skikkeleg vaksen;
    • ein vaksen hannkatt
    • brukt som substantiv: jamfør vaksen (1
      • seie ifrå til dei vaksne;
      • dei vaksne er heime
  2. som er sett saman av vaksne personar
    Døme
    • huset høver for eit vakse par med eller utan ungar;
    • ein vaksen gjeng
  3. som ein forbind med vaksne personar
    Døme
    • snakke med vaksen stemme
    • brukt som adverb:
      • det var vakse gjort av henne
  4. stor eller vanskeleg
    Døme
    • det vart ei vaksen oppgåve å få overtydd dei;
    • ein vaksen porsjon
  5. som har vakse slik eller slik
    Døme
    • fint vaksen
  6. brukt som forsterkande adverb: særs, svært
    Døme
    • det var vakse morosamt

Faste uttrykk

  • godt vaksen
    som har relativt høg alder
    • då eg vart pensjonist, kjende eg meg godt vaksen;
    • grannen er ei godt vaksen dame

uvigd, uvigsla

adjektiv

Opphav

av vie

Tyding og bruk

som ikkje er vigd
Døme
  • eit uvigd par

Faste uttrykk

  • kome i uvigd jord
    bli gravlagd utanfor kyrkjegard eller liknande;
    motsett kome i vigd jord