Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

oppta, opptake

oppta, opptaka

verb

Tyding og bruk

Døme
  • saka opptok alle

oppteken

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    Døme
    • ei oppteken kvinne;
    • dei er opptekne heile dagen
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    Døme
    • plassen er oppteken;
    • opptekne stolar

Faste uttrykk

  • vere oppteken av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptekne av musikk
  • vere oppteken med
    vere sysselsett med noko slik at ein ikkje har tid til noko anna
    • han er oppteken med å grave i molda

opptatt

adjektiv

Opphav

av oppta

Tyding og bruk

  1. som er i arbeid;
    travel;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ei opptatt kvinne;
      • dei opptatte mennene
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • ho sa ho vart opptatt heile dagen;
      • dei er ikkje lenger så opptatt
  2. ikkje ledig;
    fullsett, fylt;
    • bruk samsvarsbøying framfor eit substantiv:
      • ein opptatt plass;
      • på dei opptatte plassane sit det barn
    • bruk ubøygd form etter eit usjølvstendig verb:
      • denne plassen er opptatt;
      • alle plassane vart opptatt

Faste uttrykk

  • vere opptatt av
    interessere seg for;
    vere engasjert i
    • dei er opptatt av litteratur
  • vere opptatt med
    vere sysselsett med
    • vi var opptatt med andre ting

hen 2

adverb

Opphav

av lågtysk hen(ne) ‘bort, vekk’

Tyding og bruk

  1. bort til;
    i retning mot
    Døme
    • kvar skal du hen?
    • kvar vil du hen med denne forteljinga?
  2. brukt for å uttrykkje at noko held opp å eksistere eller endrar tilstand
    Døme
    • ho sjukna hen og døydde

Faste uttrykk

  • gje seg hen
    la noko oppta seg fullt og heilt;
    gje seg over til sterke kjensler
    • gje seg hen til musikken;
    • han gav seg hen til saka
  • gå hen
    • oftast med nekting: passere, hende (på den nemnde måten)
      • det gjekk ikkje upåakta hen at ho slutta i stillinga
    • gjere noko uventa
      • ho har gått hen og forelska seg
  • sjå hen til
    ta omsyn til
    • sjå hen til følgjene av avgjerda

beslag

substantiv inkjekjønn

Uttale

beslaˊg

Opphav

av beslå

Tyding og bruk

  1. metallstykke som er festa på noko til vern, styrking eller pynt
    Døme
    • beslag på ei kiste
  2. det å beslagleggje, ta i forvaring;
    Døme
    • ta beslag i fartøyet;
    • gjere beslag av viktige dokument
  3. noko som er beslaglagt
    Døme
    • eit stort beslag narkotika
  4. grant tau til å beslå (3) segl med

Faste uttrykk

  • leggje beslag på
    sikre seg, oppta, okkupere (2)
    • leggje beslag på tida til nokon;
    • prosjektet legg beslag på mange ressursar

gje seg hen

Tyding og bruk

la noko oppta seg fullt og heilt;
gje seg over til sterke kjensler;
Sjå: hen
Døme
  • gje seg hen til musikken;
  • han gav seg hen til saka

leggje beslag på

Tyding og bruk

sikre seg, oppta, okkupere (2);
Sjå: beslag
Døme
  • leggje beslag på tida til nokon;
  • prosjektet legg beslag på mange ressursar