Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

oppslukt

adjektiv

Opphav

av dansk opsluge ‘sluke heilt’

Tyding og bruk

heilt oppteken, innlevd;
gripen
Døme
  • vere heilt oppslukt av arbeidet sitt;
  • vere oppslukt i sorga

opphengd

adjektiv

Tyding og bruk

som er hengd opp
Døme
  • ein opphengd klesvask;
  • eit opphengt bilete

Faste uttrykk

  • vere opphengd i
    vere oppteken av;
    vere oppslukt av
    • folk er så opphengde i utsjånad

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    • ha sorg eller kjenne skam
    • vere kraftig forkjølt med rennande nase
      • eg har gått med nasen i ein klut heile jula
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky/vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett framfor/for nasen på nokon
    like framfor nokon
    • ho snappa det siste kakestykket rett framfor nasen på meg;
    • boka låg rett for nasen på han utan at han fann henne
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

gift 2

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av gifte (3

Tyding og bruk

som har gått inn i, lever i ekteskap;
ektevigd
Døme
  • bli gift med;
  • vere gift med nokon;
  • dei to er gifte

Faste uttrykk

  • gift med jobben
    heilt oppslukt av arbeidet sitt

vere opphengd i

Tyding og bruk

vere oppteken av;
vere oppslukt av;
Sjå: opphengd
Døme
  • folk er så opphengde i utsjånad

med nasen i

Tyding og bruk

heilt oppslukt av, intenst oppteken med;
Sjå: nase
Døme
  • sitje med nasen i ei avis;
  • han går konstant med nasen i mobilen

gift med jobben

Tyding og bruk

heilt oppslukt av arbeidet sitt;
Sjå: gift

nedgraven

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som er graven ned
    Døme
    • ein nedgraven skatt
  2. i overført tyding: oppslukt, gripen
    Døme
    • han har vore nedgraven i arbeid

ekstase

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘sinnsforvirring, iver’

Tyding og bruk

  1. sterk oppgløding;
    vill glede
    Døme
    • publikum var i ekstase;
    • heile laget var i ekstase etter kampen
  2. tilstand med kjensle av å vere lausriven frå verda, fylt med noko guddommeleg eller heilt oppslukt og omslutta av ein idé
    Døme
    • kome i religiøs ekstase;
    • narkotiske stoff som gjev ekstase

distré, distre

adjektiv

Uttale

distreˊ

Opphav

frå fransk; av distrahere

Tyding og bruk

det å vere oppslukt av eigne tankar;
Døme
  • distré som ho var, gløymde ho paraplyen sin;
  • han er jo kjend for å vere distré