Nynorskordboka
oppslukt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| oppslukt | oppslukt | oppslukte | oppslukte |
Opphav
av dansk opsluge ‘sluke heilt’Tyding og bruk
heilt oppteken, innlevd;
gripen
Døme
- vere heilt oppslukt av arbeidet sitt;
- vere oppslukt i sorga