Avansert søk

23459 treff

Nynorskordboka 23459 oppslagsord

òg, og 1

adverb

Uttale

å eller  åg

Opphav

same opphav som og (2

Tyding og bruk

brukt trykksterkt etter det ordet eller den samanhengen det knyter seg til: au (2, attåt (3), dertil, dessutan, med (2, 14);
jamfør også
Døme
  • eg òg;
  • dei òg skulle bort;
  • vi vil òg vere med;
  • ho hadde vore der òg;
  • fanden òg!

og 2

konjunksjon

Uttale

å

Opphav

norrønt ok

Tyding og bruk

  1. brukt til å jamstille to ord, setningsledd eller setningar av same slaget; jamfør både
    Døme
    • is og snø;
    • stor og sterk;
    • Ola og Kari;
    • eple, pærer og plommer;
    • dei spelte og song;
    • dei gjekk og dreiv;
    • dei vart gåande og prate;
    • lauvet gulnar, visnar og fell;
    • dei vaksne kvilte, og barna leikte
  2. brukt i visse faste ordlag:
    Døme
    • med mann og mus;
    • rubb og stubb;
    • i rykk og napp
  3. brukt som innhaldstom innleiing i visse utrop:
    Døme
    • og eg som hadde gløymt det!
    • og det får du deg til å seie!

Faste uttrykk

  • med hud og hår
    fullstendig
  • meir og meir
    stadig meir

agnus Dei

substantiv inkjekjønn

Uttale

agˊnus deˋi

Opphav

frå latin ‘Guds lam’

Tyding og bruk

  1. bilete (på amulett eller i kyrkjekunst) av Kristus framstilt som eit lam med kross og sigersfane
  2. slags hengande smykke eller sølje (til brurebunad), opphavleg brukt som amulett
  3. del av nattverdsliturgien innleidd med orda «du Guds Lam»

Sankt Elms eld

substantiv hankjønn

Opphav

av italiensk Sant’ Elmo, ein helgen som sjøfararane i Middelhavet påkalla

Tyding og bruk

lysande utlading av elektrisitet frå spissar som står opp i lufta, særleg skipsmaster, kyrkjespir, fjelltoppar og liknande

deldom

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

dom (1, 1) der straffa er dels på vilkår og dels vilkårslaus
Døme
  • få ein deldom;
  • han håpa på ein deldom;
  • vi vil utvide rammene for bruk av samfunnsstraff og deldom

døme 2, dømme

døma, dømma

verb

Opphav

norrønt dǿma; av dom (1

Tyding og bruk

  1. felle dom (1, 1) i ei rettssak
    Døme
    • bli dømd for tjuveri;
    • døme nokon til samfunnsstraff;
    • han vart dømd til to år i fengsel;
    • domaren dømer dei til døden
    • brukt som substantiv
      • den dømde
  2. peike ut vinnaren eller passe på at reglane vert følgde i ein konkurranse
    Døme
    • døme i VM-sluttspelet;
    • døme i ein musikkonkurranse;
    • domaren dømde straffe til bortelaget
  3. gjere seg opp ei meining om;
    Døme
    • døme ut frå eigne preferansar;
    • etter alt å døme kjem dette til å gå bra;
    • etter smaken å døme må dette vere solbærsaft
  4. setje seg til doms over;
    Døme
    • døme andre strengare enn seg sjølv
    • brukt som adjektiv
      • ha ei dømande haldning

Faste uttrykk

  • den dømande makta
    domstolane
    • den dømande makta er uavhengig av den lovgjevande og den utøvande makta

domfelle

domfella

verb

Opphav

av dom (1 og felle (3

Tyding og bruk

seie dom (1, 1) over;
døme skyldig
Døme
  • domfelle i saker om ærekrenkingar
  • brukt som substantiv
    • domfelte bad om områdingstid

-dom

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt -dómr, jamfør engelsk -dom og tysk -tum; same opphav som dom (1 med eldre tyding ‘eigenskap, tilstand’

Tyding og bruk

  1. suffiks brukt til å lage substantiv av adjektiv;
  2. suffiks brukt til å lage substantiv av substantiv;
    i ord som barndom og trolldom

dom 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dómr, jamfør tysk tun og engelsk do ‘gjere’; jamfør -dom

Tyding og bruk

  1. sluttavgjerd i ei rettssak
    Døme
    • felle ein dom;
    • domen lyder på to års fengsel;
    • dom utan vilkår;
    • ein mild dom;
    • anke ein dom;
    • utan lov og dom
  2. Døme
    • min dom om kunstverket

Faste uttrykk

  • dom på vilkår
  • dom utan vilkår
    dom som må sonast
  • i dyre domar
    svært dyrt
  • kome opp til doms
    om sak for retten: vere klar til domfelling
  • setje seg til doms over
    fordøme, døme, kritisere
  • utan lov og dom
    utan rettargang
    • bli fengsla utan lov og dom

dynke

dynka

verb

Opphav

jamfør engelsk dank ‘fuktig’; truleg samanheng med dunken og dokk (1

Tyding og bruk

fukte ved å skvette på væske
Døme
  • dynke ein kakebotn;
  • dynke bunadsskjorta før stryking