Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
122 treff
Nynorskordboka
122
oppslagsord
nøye
3
III
nøya
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
nǿgja(st)
, av
nógr
;
jamfør
nok
(
1
I)
Tyding og bruk
gjere
nøgd
(
2
II)
;
gje nok
Faste uttrykk
nøye seg
vere nøgd
;
ta til takke
;
slå seg til tols
nøye seg med det ein får
Artikkelside
nøye
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
nøgd
(
1
I)
og
nøye
(
3
III)
Tyding og bruk
så mykje at ein er nøgd
;
jamfør
misnøye
og
velnøye
Døme
takk, eg har fått mitt nøye
Faste uttrykk
gjere til nøyes
gjere til lags
;
tilfredsstille
Artikkelside
nøye
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
nøyen
Tyding og bruk
nøyen
(3)
Døme
føre nøye rekneskap
;
dei er så nøye på det
brukt som
adverb
: grundig, nøyaktig, omhyggeleg, presist
Døme
høyre nøye etter
;
følgje rettleiinga nøye
;
det veit eg ikkje så nøye
;
ikkje ta det så nøye med noko
Artikkelside
nøyen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
nouwe
‘smal, nøyen’
Tyding og bruk
nær, intim
Døme
eit nøye samsvar
nøyaktig, presis
Døme
ei nøyen attgjeving
grundig, inngåande, omhyggeleg
Døme
ha nøyen kjennskap til noko
;
ei nøyen utgreiing
;
ei nøgnare analyse
brukt som adverb:
sjå nøgnare på noko
pirkete, streng
Døme
vere nøyen med noko
;
vere nøyen på det
Artikkelside
stein
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
steinn
Tyding og bruk
fast og hardt mineralsk materiale som finst i store og små stykke i jordskorpa
;
berg
(1)
,
fjell
(3)
;
til skilnad frå
jord
(3)
,
sand
(1)
og
grus
(
1
I)
Døme
bryte stein
;
i Noreg er det mykje stein
som etterledd i ord som
gråstein
kalkstein
kleberstein
blokk eller klump av
stein
(
1
I
, 1)
Døme
kaste stein
;
få stein i skoen
;
hoppe frå stein til stein over elva
;
steinane rasa ned fjellsida
som etterledd i ord som
kampestein
småstein
stykke som er tilhogge av
stein
(
1
I
, 1)
eller
laga av betong, tegl
eller liknande
og nytta til eit særskilt føremål
Døme
reise ein stein på grava
;
leggje ny stein på taket
som etterledd i ord som
bautastein
gravstein
murstein
slipestein
stabbestein
teglstein
edelt (fargerikt)
mineral
(1)
brukt i smykke
;
smykkestein
Døme
edle steinar
som etterledd i ord som
edelstein
smykkestein
frø av steinfrukt med hardt skal rundt
Døme
spytte ut steinen
som etterledd i ord som
plommestein
sviskestein
hardt frø i bær
Døme
druer utan stein
i
medisin
: liten fast lekam som blir skild ut, særleg i kjertlar
som etterledd i ord som
gallstein
nyrestein
testikkel
Faste uttrykk
byggje/leggje stein på stein
arbeide tolmodig for å nå eit mål
bedrifta bygde stein på stein i etableringsfasen
;
vi må leggje stein på stein for å få framgang
ein skal ikkje kaste stein når ein sit i glashus
ein bør ikkje kritisere andre for noko ein sjølv kan kritiserast for
erte på seg stein
terge
til den aller rolegaste blir oppøst
falle ein stein frå nokons hjarte
bli fri frå ei tung
bør
(
1
I
, 2)
det fall ein stein frå hjartet hans da han fekk vite sanninga
få ein stein til å gråte
få den mest kjenslelause til å ynkast over nokon
ha eit hjarte av stein
vere hard og kjenslelaus
hard som stein
svært hard
hoggen/skriven i stein
umogleg å endre
framtida er ikkje hoggen i stein
;
planane er ikkje skrivne i stein
ikkje liggje att stein på stein
vere eller bli heilt øydelagd
kaste den første steinen
vere den første til å døme eller kritisere
kaste stein i glashus
kritisere nokon for noko ein sjølv har gjort feil
opposisjonspartiet kastar stein i glashus
leggje stein til børa/byrda
auke vanskane for andre
denne lova legg stein til byrda for dei som er komne i ein vanskeleg situasjon
;
den låge lønsveksten la stein til børa
snu kvar stein
undersøkje nøye
;
saumfare
sove som ein stein
sove tungt
steinar for brød
noko verdilaust i staden for noko nyttig
Artikkelside
folkevand
2
II
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
nøye på kven ein omgåst
Artikkelside
sikte
3
III
sikta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
la gå gjennom ei
sikt
(
1
I)
for å skilje grovare og finare smådelar
eller
korn frå kvarandre
;
sålde
Døme
dei siktar mjølet
gå nøye gjennom for å velje ut
Døme
sikte søkjarane til stillinga
Artikkelside
moglegheit
,
mogelegheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere
mogleg
;
utveg
(1)
,
eventualitet
,
sjanse
(
1
I)
,
utsikt
(4)
;
moglegskap
,
mogleik
Døme
ho skulle ha alle moglegheiter til å lykkast
;
eg fekk aldri moglegheita til å ta ei høgare utdanning
;
ei moglegheit kan vere å selje bilen for å få råd til leilegheita
;
har du tenkt nøye gjennom alle moglegheiter?
moglegheitene for å vinne er gode
Artikkelside
oppmerksam
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som følgjer nøye med
;
merksam
,
påpasseleg
,
observant
som er klar for å hjelpe
;
hjelpsam
,
omsynsfull
;
høfleg
,
høvisk
Døme
han var oppmerksam mot alle han møtte
Artikkelside
sjakktrekk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å flytte ei brikke i
sjakk
i
overført tyding
: nøye taktisk handling
Døme
eit politisk sjakktrekk
Artikkelside
1
2
3
…
13
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
13
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100