Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
39 treff
Nynorskordboka
39
oppslagsord
minske
minska
verb
Vis bøying
Opphav
av
mindre
;
jamfør
minke
Tyding og bruk
gjere mindre, redusere
Døme
minske segl
;
minske risikoen for ulykker
brukt som adjektiv:
ein minska energibruk
minke
Døme
utgiftene har minska
Artikkelside
bryte
bryta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brjóta
Tyding og bruk
få til å breste med bøying og trykk
;
rive av
;
slite laust
;
knekkje
(1)
Døme
bryte foten
;
ho braut armen
;
bryte sund hamarskaftet
;
bryte lin
arbeide opp
;
få fram
;
tilverke
Døme
bryte malm
;
bryte jord
om sjø: kome som
brenningar
(
2
II)
Døme
bølgjene bryt mot stranda
minske
(1)
verknaden av
;
svekkje
Døme
moloen bryt bølgjene
drive med
bryting
(3)
Døme
bryte mot nokon frå ein annan klubb
endre retning på noko
Døme
linsa bryt lysstrålane
få noko til å stogge
;
gjere slutt på noko
Døme
bryte ei telefonsamtale
;
mange deltakarar måtte bryte løpet
la vere å oppfylle eller rette seg etter
Døme
bryte lova
;
dei braut helgefreden
;
bryte ein lovnad
løyse
(6)
,
tyde
(
2
II
, 1)
Døme
bryte ein kode
Faste uttrykk
bryte laus/laust
begynne brått og veldig
uvêret braut laus/laust
bryte av
knekkje eller brekke av
bryte av greiner på treet
avbryte
bryte av utdanninga
bryte fram
bli synleg
;
kome til uttrykk
gleda kunne bryte fram
;
uviljen braut fram
bryte gjennom
kome fram
;
bli synleg
sola bryt gjennom skydekket
slå gjennom
;
bli kjend
han braut gjennom som standupkomikar
bryte handbak
delta i styrkeprøve der det gjeld å presse handbaken til motstandaren i bordplata
bryte inn
avbryte
ho braut inn med ein kommentar
bryte med
sjå bort frå
;
ignorere
bryte med reglane
vende seg bort frå noko eller nokon
;
gjere slutt på ein venskap eller eit kjærleiksforhold
bryte med narkotikamiljøet
bryte ned
rive over ende
ho ville bryte ned hagegjerdet
løyse opp
det tek tid å bryte ned plast i naturen
svekkje, øydeleggje
bryte ned fordomar
bryte opp
opne med makt
han braut opp døra
dra av stad
gjestene braut opp ved sjutida
bryte på
snakke (eit språk) med aksent
bryte på tysken
bryte saman
gå i stykke
maskinen braut saman
;
keisardømet braut saman
uttrykkje sterke kjensler
han braut saman i gråt
bli avbroten
forhandlingane braut saman
bryte seg fram
trengje seg fram med makt
storindustrien braut seg fram
;
innestengd gråt braut seg fram
bryte seg gjennom
trengje gjennom
bryte seg gjennom isen
bryte seg inn
ta seg inn gjennom stengsel utan lov
han braut seg inn på hotellrommet
bryte ut
gje uttrykk for kjensler
bryte ut i song
bli synleg
;
gjere seg gjeldande
ein epidemi kan bryte ut
kome seg vekk frå
bryte ut av køen
Artikkelside
segl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
segl
Tyding og bruk
stor
duk
(1)
, ofte trekanta eller firkanta, som er festa i ei
mast
(1)
eller liknande
på ein båt, eit skip eller anna fartøy, og som fangar vinden og driv fartøyet framover
Døme
vinden fylte segla
som etterledd i ord som
bramsegl
råsegl
skværsegl
utspent duk eller presenning som skal fange opp noko,
eller
som skal verne mot noko
som etterledd i ord som
brannsegl
solsegl
Faste uttrykk
berge/stryke/reve segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
for fulle segl
med alle segla heiste og dermed i høg fart
skonnerten kom mot oss for fulle segl
med stor fart, kraft og energi
julesalet går for fulle segl
setje alle segl til
ha alle segla heiste og dermed segle i stor fart
setje alle krefter inn
;
setje alle klutar til
dei har sett alle segl til for å stoppe fråflytjinga
setje segl
heise segla på eit fartøy opp sånn at det kan segle
setje i gang, starte
ta rev i segla
trekkje felt i eit segl ned mot bommen for å få mindre seglflate
gå meir varsamt fram
;
moderere seg
under segl
på reise
;
undervegs
fullriggaren var under segl mot fjerne strender
vind i segla
medgang
;
suksess
firmaet har vind i segla for tida
Artikkelside
halvere
halvera
verb
Vis bøying
Opphav
av
halv
(
1
I)
og
-ere
Tyding og bruk
dele i to like store delar
Døme
halvere ei linje
minske til det halve
Døme
halvere kostnadene
;
røystetalet er halvert
Artikkelside
tollmur
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
vernetoll
som verkar til å minske varebyte
Døme
landa er samde om å byggje ned tollmurane
Artikkelside
uminska
adjektiv
Vis bøying
Opphav
jamfør
minske
Tyding og bruk
uforminska
,
uavkorta
Artikkelside
berge/stryke/reve segl
Tyding og bruk
Sjå:
segl
ta inn segla eller minske storleiken på segla på eit fartøy
Døme
mannskapet reva segla
;
vi må berge segla i dette vêret
;
dei strauk segla for å få kontroll over skipet
setje ned tempoet, bremse
Artikkelside
sosiallovgjeving
,
sosiallovgiving
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
lovgjeving som skal førebyggje og minske sosiale vanskar
Artikkelside
slakke
3
III
slakka
verb
Vis bøying
Opphav
same opphav som
slakk
(
2
II)
;
jamfør
engelsk
slack
Tyding og bruk
løyse på eit tau, ei line
eller liknande
;
gjere noko
slakkare
(
1
I)
, mindre stramt eller fast
;
fire
(
2
II
, 1)
Døme
slakke på ei trosse
;
kusken slakka på taumane
;
eg slakkar ut beltet etter middagen
redusere
;
minke på
Døme
båten slakka farten
;
slakke på krava
;
vi må ikkje slakke på prinsippa våre
om is: bli mindre tett eller fast
Døme
isen slakka opp
Faste uttrykk
slakke av på
redusere
;
minske, seinke
bilen slakka av på farten
;
slakke av på krava
;
dei slakka ikkje av på tempoet
;
du kan gjerne slakke litt av på gassen
slakke ned
la gå seinare
;
seinke tempoet
etter løpeturen slakkar vi ned tempoet
slakke opp
løyse
;
fire
slakke opp ein mutter
;
ho slakka opp vaieren
Artikkelside
terskel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þresk
(
j
)
ǫldr
Tyding og bruk
tverrtre som dannar botn i ein dørkarm
;
dørterskel
,
dørstokk
(1)
Døme
opne døra og stige over terskelen
naturleg høgd under vatn,
til dømes
i ein fjord
;
jamfør
terskelfjord
i
overført tyding
: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
Døme
minske terskelen for intern kritikk
;
ha høg terskel for å be om hjelp
;
det må vere ein låg terskel for å varsle
minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon
Faste uttrykk
kome over terskelen
overvinne motførestillingar
kome over terskelen og melde seg på eit kurs
stå på terskelen til
stå ved byrjinga av (noko)
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100