Avansert søk

100 treff

Nynorskordboka 100 oppslagsord

middag

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt miðdagr

Tyding og bruk

  1. midten av dagen, ikring klokka tolv;
    tid da ein et middag (2)
    Døme
    • det skjedde ved laurdag middag
  2. hovudmåltid midt på dagen eller seinare
    Døme
    • ete middag;
    • ha småsei til middag;
    • be nokon på middag

Faste uttrykk

  • ikkje hugse frå klokka tolv til middag
    vere gløymsk
  • sove/kvile middag
    ta ein kvil etter middag (2);
    jamfør middagskvil
    • dei vaksne sov middag medan dei små leikte;
    • eg må kvile middag kvar dag

stykke 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt stykki; samanheng med stokk (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • bryte av eit stykke sjokolade;
    • skjere to store stykke av kaka;
    • lese det første stykket av boka;
    • eit stykke av åkeren;
    • lese eit stykke av ei bok
  2. einskild ting eller individ av fleire liknande;
    forkorta stk.
    Døme
    • epla kostar to kroner stykket;
    • kjøpe fire stykke av kvart slag;
    • det kjem fem stykke til middag
  3. unikt eller spesielt eksemplar av noko
  4. del av veg;
    Døme
    • katten følgde etter meg eit stykke;
    • hytta låg eit stykke frå sjøen
  5. i overført tyding: del av lengre prosess eller tidsperiode
    Døme
    • eit stykke ut i skuleåret får dei praktiske testar;
    • det er eit godt stykke att fram til dei blir einige
  6. (kortare) tekst;
    Døme
    • skrive eit stykke i avisa
  7. kunstnarleg arbeid
    Døme
    • eit stykke av Ibsen;
    • spele eit stykke av Grieg
  8. arbeid eller oppgåve som er i gang eller som er utført;
    Døme
    • eit godt stykke arbeid;
    • eit fantastisk stykke kunst

Faste uttrykk

  • eit stivt stykke
    noko som er (for) drygt å seie
  • eit stykke på veg
    til ei viss grad;
    til dels
    • eg forstår argumenta eit stykke på veg
  • i det stykket er dei like
    på det punktet er dei like
  • i stumpar og stykke
    i veldig små bitar;
    i fillebitar
    • rive arka i stumpar og stykke
  • i stykke
    i ulike bitar;
    frå kvarandre
    • rive brevet i stykke;
    • glaset fall og gjekk i stykke
  • når det kjem til stykket
    når det verkeleg gjeld
  • stykke for stykke
    bit for bit
  • to alner av same stykket
    to av same (dårlege) slaget

bønnesuppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

suppe kokt på bønner
Døme
  • lage bønnesuppe til middag

venepar, vennepar

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. to personar som er vener med kvarandre
    Døme
    • dei utgjer eit festleg venepar
  2. par (1, 3) som ein er ven med
    Døme
    • ete middag med eit venepar

gje, gjeve, gi

gjeva

verb
kløyvd infinitiv: gjeva

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    1. om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    2. fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    1. om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    2. om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå kompromiss
  • gje opp
    1. opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    2. om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg
    1. om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    2. avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    3. gje etter (2);
      bøye av
    4. slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje ut
    sende bøker, blad og liknande på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

nyfiken

adjektiv

Tyding og bruk

  1. huga på å få greie på noko nytt;
    Døme
    • vere nyfiken etter å få vite noko;
    • ver ikkje så nyfiken!
  2. brukt som adverb: uventa, men gildt
    Døme
    • det var nyfike å sjå deg!
    • det var nyfike å få fersk fisk til middag

seksretters, seksrettars

adjektiv

Tyding og bruk

som har seks rettar (1
Døme
  • dei bestilte ein seksrettars middag

absolutt 2

adjektiv

Uttale

absolutˊt

Opphav

av latin absolutus, perfektum partisipp av absolvere ‘løyse frå’

Tyding og bruk

  1. som ikkje er avhengig av noko anna;
    Døme
    • eit absolutt krav;
    • absolutt einevelde
  2. brukt som adverb: vilkårslaust, plent, endeleg
    Døme
    • gjelde absolutt;
    • ho ville absolutt reise
    • brukt forsterkande:
      • absolutt ikkje

Faste uttrykk

  • absolutt fleirtal
    over halvparten av røystene blant dei som har røysterett i eit val;
    til skilnad frå kvalifisert fleirtal og simpelt fleirtal
  • absolutt gehør
    det å kunne bestemme tonehøgd ved hjelp av øyret
  • absolutt komparativ
    komparativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘ein betre middag’
  • absolutt musikk
    musikk som ikkje byggjer på noko anna enn musikalske verkemiddel;
    motsett programmusikk
  • absolutt nullpunkt
    lågaste temperatur som er mogleg, -273,15 °C
  • absolutt superlativ
    superlativ (1 utan samanlikning, til dømes i ‘med største glede’
  • absolutt temperatur
    temperatur målt frå det absolutte nullpunktet
  • absolutt veto
    rett til å stanse vedtak

torsk

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þo(r)skr

Tyding og bruk

fisk i torskefamilien med skjeggtråd, lys buk og grågrøn eller brunprikka rygg;
Gadus morhua
Døme
  • fange ein svær torsk;
  • ete torsk med bacon og gulrøter til middag

tonn

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå engelsk; same opphav som tønne

Tyding og bruk

  1. måleining for masse = 1000 kilogram;
    symbol t
    Døme
    • skulpturen vog fleire tonn
  2. brukt i genitiv: tyngda eller lasteevna til eit fartøy
    Døme
    • ti tonns akseltrykk;
    • 15-tonns lastebåt
  3. stor mengd
    Døme
    • han åt eit tonn komle til middag
  4. om eldre forhold: registertonn