Avansert søk

165 treff

Nynorskordboka 165 oppslagsord

matematikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk, av mathema ‘vitskap’ av manthanein ‘lære, skjøne’

Tyding og bruk

vitskap som gjeld kvantitative eigenskapar (til dømes tal og romformer) og forhold mellom storleikar

snittflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate som kjem fram når noko er skore opp
    Døme
    • skjer tvers igjennom slik at det blir mogleg å sjå snittflata
  2. i matematikk: flate som kjem fram ved (tenkt) snitt (3, 3) gjennom geometrisk figur

grad 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av latin gradus ‘steg, trinn’

Tyding og bruk

  1. steg på ein konkret eller abstrakt skala;
    Døme
    • landet har stor grad av sjølvforsyning;
    • ulike grader av straff;
    • grada av stønad kan variere;
    • i den grad ein kan kalle dette venskap
  2. rang, nivå av utvikling
    Døme
    • ei akademisk grad;
    • embetseksamen av lågare grad
  3. i språkvitskap: nemning for formene positiv, komparativ og superlativ av eit adjektiv (eller adverb)
    Døme
    • norske adjektiv blir bøygde i grad (fin – finare – finast) og genus
  4. i matematikk: potens (2)
    Døme
    • ei likning av første, andre eller tredje grad har den ukjende i første, andre eller tredje potens
  5. eining for vinkelmål som svarer til ¹⁄₉₀ av ein rett vinkel, ¹⁄₃₆₀ av ein sirkel;
    jamfør gon
    Døme
    • ein vinkel på 60 grader;
    • eit vinkelmål på 60°
  6. eining for inndeling i meridianar og parallellsirklar
    Døme
    • på 67 grader nordleg breidd;
    • 70° nord
  7. eining for temperatur
    Døme
    • vatn koker ved 100 grader celsius (100 °C);
    • det er 25 grader ute

Faste uttrykk

  • forhøyr av tredje grad
    forhøyr under tortur
  • gå gradene
    avansere steg for steg (i eit yrke eller liknande)
  • i/til ei viss grad
    til dels, litt
    • i ei viss grad kan ein seie det;
    • eg er til ei viss grad einig med deg
  • stige i gradene
    rykkje opp;
    avansere
  • så til dei grader
    brukt forsterkande;
    særs, veldig, i høg grad
    • konserten innfridde så til dei grader;
    • ho var så til dei grader misunneleg

basis

substantiv hankjønn

Opphav

frå gresk ‘grunnvoll’, opphavleg ‘steg’

Tyding og bruk

  1. fundament, underlag (for eit byggverk);
    fot (1, 5) på ei søyle
  2. grunnlag, føresetnad for noko
    Døme
    • drøfte spørsmålet på brei basis;
    • arbeide på frivillig basis
  3. i matematikk: grunnflate i sylinder, kjegle og liknande;
    grunntal i eit tal- eller logaritmesystem
  4. i landmåling: avstandsmålt linje som dannar grunnlag for målestokken i triangulering
  5. grunndel av noko
    Døme
    • måling med olje som basis

rot 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rót

Tyding og bruk

  1. del av ei plante som går ned i jorda
    Døme
    • bjørka har lange røter;
    • frå rot til topp
  2. plante med særleg godt utvikla underjordisk del
  3. nedste del av noko som utgjer eit feste til noko anna;
  4. i overført tyding: noko som har festa seg som noko stabilt og akseptert;
    grunnlag, tilknyting, rotfeste (1, 2)
    Døme
    • planen har ikkje rot i røyndomen;
    • ein kultur med djupe røter
  5. utgangspunkt for noko;
    Døme
    • rota til alt vondt;
    • rota til problema ligg i fortida deira
  6. i matematikk: tal i høve til eit anna tal som det blir likt når ein multipliserer det med seg sjølv (éin eller fleire gonger)
    Døme
    • rota av 16 er 4
  7. i språkvitskap: del av ord som kan stå aleine eller vere del av ei stamme (1, 5), og som er utan avleiingar eller bøyingsending;
    jamfør rotord

Faste uttrykk

  • ha si rot i
    stamme frå
  • rykkje opp med rota
    fjerne for godt;
    utrydde
  • ròtne på rot
    gå i oppløysing;
    forfalle
    • skogen ròtna på rot
  • slå rot
    • utvikle røter og byrje å vekse
      • planta har slått rot og vil kanskje begynne å blomstre til sommaren
    • utvikle tilhøyrsle til ein stad;
      kjenne seg heime;
      til skilnad frå å vere rotlaus
      • dei slo raskt rot i den nye byen
    • feste seg, få grobotn
      • tankane slo rot

approksimasjon

substantiv hankjønn

Uttale

aproksimasjoˊn

Opphav

frå fransk; av latin approximare ‘nærme seg’

Tyding og bruk

i vitskap, særleg matematikk: tilnærming (4)
Døme
  • formelen gjev berre ein approksimasjon av den fysiske realiteten

toppvinkel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i matematikk: kvar av to motståande, like store vinklar med felles toppunkt, laga ved at to rette linjer skjer kvarandre

toppunkt, topp-punkt

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i matematikk: punkt der dei to beina i ein vinkel møtest
    Døme
    • toppvinklar har sams toppunkt
  2. høgaste punkt;
    høgaste grad
    Døme
    • toppunktet på Bergensbanen er Finse;
    • konflikten nådde eit toppunkt i januar

sinus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; opphavleg ‘boge, bukt, fald’

Tyding og bruk

  1. i matematikk: høve mellom den motståande kateten og hypotenusen for ein vinkel i ein rettvinkla trekant;
    symbol sin;
    til skilnad frå cosinus
  2. holrom eller kanal i lekamen, særleg i nasen og hjernen

førstegrads, fyrstegrads

adjektiv

Opphav

genitiv av førstegrad

Tyding og bruk

  1. som er av første grad eller nivå i ein rangstige
    Døme
    • førstegrads frostskadar
  2. i matematikk: som er av første potens
    Døme
    • likninga er førstegrads

Faste uttrykk

  • førstegrads forbrenning
    mildaste form for forbrenningsskade;
    førstegradsforbrenning
    • han fekk ei førstegrads forbrenning