Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
8 treff
Nynorskordboka
8
oppslagsord
mas
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
mase
Tyding og bruk
langvarig arbeid
;
strev
(1)
,
slit
(1)
,
kjas
(1)
,
stress
Døme
kav og mas
plagsamt snakk
;
gnål
Døme
det er eit stadig mas om pengar
;
for eit mas det er på deg!
Artikkelside
frå
1
I
,
ifrå
preposisjon
Opphav
norrønt
frá, ífrá
;
same opphav som
fram
Tyding og bruk
brukt for å gje utgangspunkt ved stad
eller
rom
;
med utgangspunkt i
Døme
reise frå Bodø
;
trafikken frå fjellet
;
kome frå jobb
;
samle seg frå alle kantar
;
frå kontoret ser eg heile byen
brukt som adverb
sparke frå
;
båten driv frå
ved (måling av) utgangspunktet for strekning, område, storleik, intervall
Døme
frå Lindesnes til Nordkapp
;
frå ende til annan
;
frå topp til tå
;
frå hand til munn
;
20 m frå huset
;
prisar frå 10 kr og oppover
;
frå dei eldste til dei yngste
ved utgangspunktet for tid
Døme
frå 1. mai til 1. juli
;
frå gammalt av
;
frå da av tok eg heller bussen enn å gå
;
frå først til sist
;
frå først av var det slik
;
frå æve til æve
ved utvikling, endring
Døme
vekse frå gut til mann
;
frå det kjende til det ukjende
med opphav, årsak, grunnlag
eller
kjelde i
Døme
vere frå landet
;
stamme frå apane
;
funn frå Egypt
;
boka hennar frå 1959
;
snøen frå i fjor
;
helse frå nokon
;
ordre frå høgaste hald
;
arve frå ein onkel
;
få hjelp frå vener
;
høyre sladder frå nokon
;
blø frå såret
;
snakke frå levra
;
fritt omsett frå tysk
brukt som
adverb
ein kan lure kvar dette kjem frå
med fjerning, åtskiljing, skilje
eller
avstand i høve til
Døme
reise frå gard og grunn
;
han reiste seg frå stolen
;
rømme frå fengselet
;
vere borte frå arbeidet
;
setje frå seg nøklane
;
bordet står noko frå veggen
;
halde nokon frå å gjere noko
;
ta ei klokke frå kvarandre
;
vere skild frå nokon
;
seie frå seg retten
;
kople av frå maset
;
sovne frå lyset
brukt som adverb
dei skadelidne må melde frå
;
denne summen skal du trekkje frå
Faste uttrykk
falle frå
døy
forlate, svikte
;
slutte
frå eller til
utan stor skilnad i den eine
eller
andre retninga
vi kan ikkje gjere stort frå eller til
frå seg
ukontrollert, styrlaus, galen; i uvit
dei vart frå seg av sinne
frå tid til anna
somtid, av og til
slike ting skjer frå tid til anna
frå vitet
utan evne til å tenkje
eller
handle rasjonelt
støyen kunne få kven som helst til å gå frå vitet
frå … til …
brukt til å syne spenn i tid, omfang
eller
anna
utstillinga er open frå laurdag til måndag
;
isen er frå ti til tjue cm tjukk
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
til og frå
fram og tilbake
til skilnad frå
ulikt, i motsetnad til
til skilnad frå foreldra bryr ikkje dei unge seg om å kjøpe hus
til å kome frå
brukt for å uttrykkje at ein ikkje kan unngå noko
det er ikkje til å kome frå at språk kan vere vanskeleg
vekse frå
bli for stor for
slikt hadde dei vakse frå
Artikkelside
del
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
de
(
i
)
l
Tyding og bruk
avgrensa
stykke
(
1
I
, 1)
av ein heilskap
;
bete
(
2
II
, 3)
,
element
(3)
,
komponent
Døme
utskiftbare delar
;
dele kaka i to delar
;
uret består av mange delar
som etterledd i ord som
maskindel
reservedel
setningsdel
delmengd av ein heilskap
Døme
denne delen av verda
;
den første delen av boka
;
dei er ein viktig del av samfunnet
;
forskarane skal ha ein stor del av æra
som etterledd i ord som
bydel
landsdel
mogleg alternativ
Døme
ingen av delane
;
begge delar er like bra
det å ha eigarskap i eller vere med på
;
eigardel
,
part
(3)
,
lott
Døme
få sin del av arven
;
ta del i arbeidet
;
ha del i sameiget
;
ha del i foreldreansvaret
Faste uttrykk
bli nokon til del
bli gjeven til nokon
;
falle på nokon sin
part
(3)
gåva som vart meg til del
ein del
nokså mange eller mykje
ein del elevar trivst ikkje på skulen
;
gjere ein del endringar
;
ein god del dyrare enn forventa
;
dei syklar ein del
for all del
meir enn noko anna
;
framfor alt
hald deg for all del i ro!
for den del
for den saks skuld
;
i og for seg
eller noko heilt anna for den del
for nokon sin del
etter ynsket eller preferansen til nokon
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
i alle delar
på alle måtar
alternativet er i alle delar det same no som før
til dels
til ei viss grad
;
delvis
påstanden er til dels sjølvmotseiande
Artikkelside
smårar
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
litt rar eller skrullete
;
jamfør
små-
(2)
Døme
bli smårar av alt maset
;
ein smårar film
Artikkelside
for nokon sin del
Tyding og bruk
Sjå:
del
etter ynsket eller preferansen til nokon
Døme
eg for min del er lei av alt maset
;
for hennar del passa det fint
;
ho er for sin del skeptisk til ideen
for nokon eller noko
;
på grunn av
Døme
dei kjøpte huset mest for utsikta sin del
;
ete sunt for helsa sin del
Artikkelside
dyktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
dugande
(1)
;
flink
Døme
ein dyktig musikar
;
ha ein dyktig stab
brukt som adverb
framsyninga var dyktig gjennomført
i stand til,
før
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
arbeidsdyktig
levedyktig
sjødyktig
brukt som adverb:
veldig
(2)
,
svært
Døme
bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside
evinneleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
norrønt
ævi
;
jamfør
evig
og
æve
Tyding og bruk
som kjem att heile tida
;
som aldri tek slutt
;
evig
Døme
dette
evinnelege
maset!
brukt som substantiv
vare i det
evinnelege
Artikkelside
lutande
adverb
Opphav
av
lut
(
4
IV)
Tyding og bruk
brukt forsterkande: særs
;
lut
(
4
IV)
Døme
no er eg lutande lei alt maset
Artikkelside