Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
67 treff
Nynorskordboka
67
oppslagsord
mannleg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
mannligr
Tyding og bruk
som gjeld menn, som er
mann
(1)
;
jamfør
kvinneleg
Døme
mannleg
avkom
;
mannleg
lærar
;
mannleg
anatomi
Faste uttrykk
mannleg rim
einstava rim
;
til skilnad frå
kvinneleg rim
mannleg utgang
trykktung sluttstaving i ei verselinje
;
til skilnad frå
kvinneleg utgang
Artikkelside
type
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
gresk
typos
‘slag, preg (på mynt)’, av
typtein
‘slå’
Tyding og bruk
kategori av fleire individ, ting eller fenomen med sams kjenneteikn eller eigenskapar
;
(typisk) representant for ein slik kategori
;
slag
(
2
II)
, art, variant
Døme
ein ny type syklar
;
alle typar av ost
;
ski av gammal type
;
den typen folk liker eg ikkje
som etterledd i ord som
blodtype
kulturtype
leiartype
setningstype
person som er ein typisk representant for ei gruppe
Døme
han er typen på ein vellykka forretningsmann
;
ho er ikkje min type
særmerkt og forenkla
person
(2)
i litteratur, film
eller liknande
Døme
eventyra har gjerne typar
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
(med påfallande trekk)
Døme
han er ein underleg type
;
han er litt av ein type
;
nokre skumle typar
mannleg kjærast
Døme
få seg type
;
kva heiter typen hennar?
i typografi: støypt
eller
utskoren bokstav
eller
anna teikn til å prente av på papir
eller liknande
;
trykt skriftteikn
Døme
skifte typar i skrivemaskinen
;
skrift i feite typar
Artikkelside
mann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðr
,
akkusativ
mann
Tyding og bruk
vaksen person av hankjønn
;
mannfolk
,
kar
(
1
I
, 1)
,
fyr
(
1
I)
Døme
mognast frå gut til ung mann
;
eg kjenner ikkje den mannen
;
i styret sit det tre menn og to kvinner
person med eigenskapar som tradisjonelt har vore oppfatta som
mandige
Døme
ta motgangen som ein mann
mannleg ektemake
;
ektemann
Døme
mann og kone
;
miste mannen sin
brukt i tiltale
Døme
skjerp deg, mann!
person som er med i eit idretts-
eller
arbeidslag, mannskap
eller
følgje
Døme
ha ti mann i arbeid
;
alle mann på dekk!
kjempe mann mot mann
;
vi var trøytte, alle mann
brukt i som etterledd i
samansetningar
og faste
uttrykk
:
menneske
,
individ
,
person
Døme
den vanlege mannen
;
det vart 1000 kr til manns
som etterledd i
til dømes
formann
meinigmann
nordmann
sidemann
talsmann
som etterledd i samansetningar som nemner ein
mann
(1)
med omsyn til verv, tilhøyrsel eller liknande
i ord som
målmann
forretningsmann
venstremann
Faste uttrykk
gå mann av huse
gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
gå ned med mann og mus
(om skip) søkke med alt om bord
i manns minne
så langt tilbake som folk kan hugse
krevje sin mann
gjere det naudsynt å trå til med full kraft
;
jamfør
krevje si kvinne
det kravde sin mann å drive garden
mann og mann imellom
frå den eine til den andre
;
mannimellom
mannen i gata
typisk representant for folket
;
folk flest
manns mål
mannemål
vere mann for
vere i stand til
;
greie
vere mann for sin hatt
gjere seg gjeldande
;
kunne klare seg sjølv
Artikkelside
varamann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
vara-
Tyding og bruk
mannleg
vararepresentant
Artikkelside
tussekall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mannleg
tuss
(1)
;
haugkall
Artikkelside
tussegut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
ung, mannleg
tuss
(1)
vilter gut
Artikkelside
vaksenkar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
kar
(
1
I)
Tyding og bruk
vaksen mannleg person
Døme
vaksenkarane var på arbeid
Artikkelside
vaskemann
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mannleg
reinhaldar
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
manndom
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere vaksen mann
;
tid, alder da ein er vaksen mann
Døme
nå manndom
;
vere i sin manndoms fulle kraft
det å vere
mandig
;
mannsmot
,
kraft
(
1
I
, 4)
Døme
setje manndomen på prøve
mannleg kjønnsorgan
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
7
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
7
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100