Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
12 treff
Nynorskordboka
12
oppslagsord
lyste
lysta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lysta
;
av
lyst
Tyding og bruk
ha lyst på, ha lyst til
Døme
gjere som ein lyster
;
ete så mykje ein lyster
Faste uttrykk
lyste etter
ha hug på
;
trå etter
lyste etter makt
;
alt hjartet ditt kan lyste etter
Artikkelside
lysta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
lysten
Døme
vere lite lysta på noko
Artikkelside
lyse
4
IV
lysa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
lýsa
;
av
lys
(
1
I)
og
lys
(
2
II)
Tyding og bruk
gje frå seg lys
;
skine, stråle
Døme
lampa lyser
;
månen lyste
;
det lyste frå vindauget
;
auga hennar lyste av glede
i
overført tyding
: bere heilt tydeleg preg av noko
;
vitne om
Døme
eit smil som lyser av vondskap
;
det lyste dårleg samvit av henne
spreie lys, gjere det lyst på ein stad
Døme
lyse med ei lykt
kunngjere offentleg
;
tillyse
Døme
lyse nokon fredlaus
;
han lyste til holmgang
;
dei lyste eigedomen til auksjon
som etterledd i ord som
avlyse
bannlyse
etterlyse
tinglyse
uttrykkje ynske om noko for eit anna menneske
Døme
lyse velsigning over nokon
;
lyse fred over nokon
Faste uttrykk
banne så det lyser
banne stygt
lyse etter
avertere etter
;
søkje etter
lyse etter arbeidskraft
;
dei lyste etter sjåførar
lyse for nokon
om eldre forhold: kunngjere offentleg at eit par skal gifte seg
;
jamfør
lysing
(
1
I
, 2)
lyse i kull og kjønn
om eldre forhold: rettsleg anerkjenne eit barn som sitt
lyse opp
spreie lys utover
lyskastaren lyste opp på stadionet
bli opphaldsvêr
;
lysne, klarne, lette
stormen stilna, og det lyste opp
sjå gladare eller ivrigare ut
andletet hans lyste opp
spreie glede eller interesse
;
kvikke opp
dei gode fagartiklane lyser opp i avisa
lyse ut
kunngjere at det er ope for å søkje, stemme
eller liknande
stillinga blir lyst ut neste veke
;
lyse ut nyval
;
regjeringa lyste ut nye blokker for oljeleiting
Artikkelside
lyst
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lyst
Tyding og bruk
trong til eller ynske om å få eller gjere noko som gjev glede eller tilfredsstilling
;
hug
(
1
I
, 2)
,
trå
(
1
I)
Døme
få lyst på sjokolade
;
ha lyst til å studere
;
følgje lystene sine
;
sanselege lyster
;
har du lyst, har du lov
som etterledd i ord som
arbeidslyst
leselyst
matlyst
reiselyst
seksuelt begjær
Døme
vekkje lyst
;
ha nedsett lyst
glede
(
1
I)
,
hugnad
Døme
ho song så det var ei lyst å høyre på
Faste uttrykk
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
med liv og lyst
med kraft og iver
ta fatt på arbeidet med liv og lyst
Artikkelside
drepe
drepa
verb
kløyvd infinitiv:
drepa
Vis bøying
Opphav
norrønt
drepa
‘slå, skade, drepe’
;
same opphav som
treffe
Tyding og bruk
ta livet av
Døme
drepe nokon med kniv
;
bli drepen i trafikken
;
hunden drep rotter
;
gjerningspersonen drap den argaste fienden sin
som
substantiv
:
det blir meldt om mange drepne og såra i kampane
ta knekken på
;
øydeleggje
(1)
Døme
drepe gleda
;
drepe lysta
;
drepe alle kjensler
Faste uttrykk
drepe ned
ta livet av mange, alle, på ein gong
;
slakte
òg: bli kvitt
ein billig måte å drepe ned ugras på
drepe seg
ta livet sitt; miste livet; røyne seg for hardt
Artikkelside
ulyst
2
II
,
ulysta
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som har fått stilt lysta
;
ulysten
, mett
Døme
ete seg
ulyst
Artikkelside
kurere
kurera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
curare
‘ha omsut for’
Tyding og bruk
gjere frisk
;
lækje
Døme
kurere ein lei hoste
;
han vart heilt kurert for sjukdomen
venje av med
;
bli kvitt
Døme
eg skal kurere deg for den lysta!
Artikkelside
svie
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sviði
Tyding og bruk
brennande verk
;
stikkande smerte
Døme
det var sterk svie i såret
;
ha svie i andletet
;
kjenne svie i brystet
skade eller tap ein har lide
Faste uttrykk
etter den søte kløen kjem den sure svien
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
tort og svie
ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
få vederlag for tort og svie
Artikkelside
kløe
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
kláði
Tyding og bruk
irritasjon i huda
;
klåe
Døme
ha kløe
;
lindre kløen
;
kjenne ein kløe i kroppen
Faste uttrykk
etter den søte kløen kjem den sure svien
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
Artikkelside
etter den søte kløen kjem den sure svien
Tyding og bruk
når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
;
Sjå:
kløe
,
svie
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100