Nynorskordboka
kurere
kurera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å kureraå kurere | kurerer | kurerte | har kurert | kurer! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
kurert + substantiv | kurert + substantiv | den/det kurerte + substantiv | kurerte + substantiv | kurerande |
Opphav
av latin curare ‘ha omsut for’Tyding og bruk
- gjere frisk;
Døme
- kurere ein lei hoste;
- han vart heilt kurert for sjukdomen
- venje av med;bli kvitt
Døme
- eg skal kurere deg for den lysta!