Avansert søk

263 treff

Nynorskordboka 263 oppslagsord

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    • om fugl: kome så høgt at vengene ber
    • få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    • trekkje frisk luft
    • reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    • skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    • bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

termikk

substantiv hankjønn

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

stigande og fallande luftstraumar som følgje av oppvarma luft
Døme
  • fly ved hjelp av termikken

termisk ureining

Tyding og bruk

det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra;
Sjå: termisk

termisk

adjektiv

Opphav

frå tysk; av gresk thermos ‘varm’

Tyding og bruk

som gjeld temperatur eller varme
Døme
  • termisk energi;
  • søkje med termisk kamera

Faste uttrykk

  • termisk ekvator
    linje rundt jorda som går gjennom stadene med høgast middeltemperatur på kvar meridian
  • termisk kraftverk
  • termisk ureining
    det at luft eller varme blir tilført for mykje varme, slik at den økologiske balansen blir endra

tennplugg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

maskindel i forbrenningsmotor som lagar ein gneiste som tenner ei komprimert blanding av gass og luft

spa 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter namnet på byen Spa i Belgia, kjend for varme kjelder og kurbad

Tyding og bruk

  1. stad eller verksemd som tilbyr ulike former for bad og behandling med og i vatn
  2. bad som gjev massasje med straumar av luft og vatn gjennom dyser i botnen og sidene

spak 2

adjektiv

Opphav

norrønt spakr ‘klok, varsam’

Tyding og bruk

  1. om folk: fredsam, roleg, stillvoren
    Døme
    • ho var spak og smålåten
  2. om folk: som er lett å ha med å gjere;
    Døme
    • bråkmakaren vart spak da politiet kom
  3. om dyr: som er varig tamd;
  4. om luft og sjø: utan sterke rørsler;
    still, veik
    Døme
    • vinden var spak

munn-til-munn-metode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. metode for kunstig anding med innblåsing av luft når andedråtten har stansa eller er så svak at blodet ikkje får tilstrekkeleg oksygen;
  2. i overført tyding: spreiing av informasjon eller liknande ved å snakke med folk

varmeattvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne (3, 2) att varme frå brukt luft