Avansert søk

278 treff

Nynorskordboka 278 oppslagsord

luft

substantiv hokjønn

Opphav

av tysk luft; same opphav som loft og lukt (1

Tyding og bruk

  1. gassblanding som utgjer atmosfæren rundt jorda
    Døme
    • rein luft;
    • rå luft;
    • varm luft;
    • trekkje frisk luft;
    • slangen er fylt med luft
  2. i bunden form: atmosfæren rundt jorda;
    ope rom mellom golv og tak eller over ein viss plass;
    Døme
    • kaste ballen opp i lufta;
    • sprengje noko i lufta
  3. åndeleg atmosfære, stemning
    Døme
    • forventning i lufta;
    • spenning i lufta
  4. Døme
    • god luft;
    • stygg luft

Faste uttrykk

  • behandle som luft
    oversjå ein person med vilje
  • eit slag i lufta
    gjerning som er heilt utan verknad
  • få luft under vengene
    1. om fugl: kome så høgt at vengene ber
    2. få prøve seg, utfalde seg
      • ho fekk først luft under vengane da ho flytta heimanfrå
  • gje luft
    gje uttrykk for kjensler, haldningar og liknande
    • gje kjenslene luft
  • gripe ut av lufta
    påstå noko ein ikkje har grunnlag for
    • argumentet er ikkje gripe ut av lufta
  • gå på lufta
    bli send, bli kringkasta
    • programmet går på lufta to gonger i veka
  • henge i lause lufta
    mangle tilknyting eller feste
  • liggje i lufta
    (om hending) vere ventande, vere underforstått
  • sjå ut i lufta
    sjå utan å feste blikket
  • springe i lufta
  • vere luft for nokon
    bli oversett med vilje
    • han er berre luft for henne

lufte

lufta

verb

Opphav

av luft

Tyding og bruk

  1. sleppe inn frisk luft i eit rom;
    setje noko i frisk luft
    Døme
    • lufte i rommet;
    • lufte ut matosen;
    • lufte seg;
    • lufte sengekleda;
    • lufte vin
  2. gå tur med;
    Døme
    • lufte hunden
  3. gje uttrykk eller utløp for
    Døme
    • lufte irritasjonen sin
  4. nemne, slå frampå om
    Døme
    • lufte ein tanke for nokon
  5. gje frå seg lukt, lukte (2)
    Døme
    • det luftar vondt

Faste uttrykk

  • lufte seg
    1. trekkje frisk luft
    2. reise (langt) vekk og få nye inntrykk
  • lufte ut
    1. skifte ut lufta i eit lokale, oftast ved å opne vindauga
    2. bli kvitt gamle meiningar og synsmåtar som har stengt for nye tankar og idear

strupe 2

strupa

verb

Tyding og bruk

  1. kvele (1) ved strupetak;
    strype, strøype
    Døme
    • strupe nokon i hel
  2. i overført tyding: innsnevre, stengje
    Døme
    • strupe eksporten;
    • strupe ytringsfridomen
  3. minke tilførsla av luft, gass eller væske i ein maskin eller motor
    Døme
    • strupe motoren

straumlinja, straumlina

adjektiv

Tyding og bruk

  1. med form som gjev liten motstand ved rørsle i vatn eller luft;
    som har straumlinjeform;
  2. i overført tyding: utan hindringar og motstand;
    godt tilpassa;
    Døme
    • eit straumlinjeforma opplegg

straumlinje, straumline

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. i fysikk: bane som strøymande væske eller gass følgjer
  2. avrunda linje eller kontur (som gjev liten motstand ved rørsle i vatn eller luft)
  3. leidning som det går elektrisk straum gjennom;

tørr, turr

adjektiv

Opphav

norrønt þurr

Tyding og bruk

  1. som ikkje inneheld eller er dekt av væte;
    Døme
    • klesvasken er tørr;
    • vere tørr på føtene;
    • skifte på seg tørre klede;
    • høyet er tørt;
    • tørr nysnø;
    • tørr luft;
    • vegen er tørr att etter regnet;
    • grave grøfter for å lage marka tørrare;
    • kaka var den tørraste eg har smakt;
    • ha ein god og tørr kjellar
    • brukt som adverb:
      • maten må stå tørt
    • brukt som substantiv:
      • skifte på seg tørt
  2. som vatnet ikkje når;
    som er på landjorda
    Døme
    • båten står tørr;
    • kome på tørt land
  3. om vêr og klima: med lite eller ingen nedbør
    Døme
    • ein tørr sommar;
    • juli er varmare og tørrare enn normalt
  4. som manglar naturleg fukt, til dømes feitt eller slim
    Døme
    • tørre og magre hender;
    • tørr hud;
    • tørt hår;
    • vere tørr i halsen;
    • tørr hoste
  5. som har gått tom for vatn
    Døme
    • brønnen er tørr;
    • tørre bekker;
    • gryta er kokt tørr
  6. om vin: som inneheld lite sukker;
    sec;
    Døme
    • tørr kvitvin;
    • eit glas tørr sherry
  7. som ikkje drikk alkohol;
    jamfør tørrlagd
    Døme
    • ho har vore tørr i fleire månader
  8. om lyd: skarp, knirkande
    Døme
    • tørr stemme;
    • tørr latter
  9. (overdrive) sakleg og humørlaus;
    Døme
    • eit tørt fagspråk;
    • ei tørr framstilling;
    • ein tørr førelesar;
    • tørre sakspapir;
    • tørre sanninga;
    • dette er dei tørre fakta;
    • sagt med tørre ord
    • brukt som adverb:
      • svare tørt
  10. om humor: lågmælt, men treffande og underfundig;
    jamfør tørrvittig
    Døme
    • tørr humor;
    • kommentarane hennar er tørre, men gode
  11. utan (vanleg) tilhøyrsel
    Døme
    • steik pinjekjernane i tørr panne;
    • ete maten tørr
    • brukt som substantiv:
      • ete tørt

Faste uttrykk

  • gå tørr
    bli tømt for vatn eller anna væske
    • vasskjelda kan gå tørr
  • ha sitt på det tørre
    vere sikra, ha gardert seg
    • formelt har styret sitt på det tørre;
    • vi kjenner regelverket og har vårt på det tørre
  • halde krutet tørt
    vere budd på kamp
  • halde seg tørr
    1. hindre at ein blir våt
      • ha på støvlar for å halde seg tørr;
      • kom under tak, så du held deg tørr
    2. avstå frå alkohol eller anna rusmiddel
      • ho har halde seg tørr i ti år
  • korkje vått eller tørt
    korkje drikke eller mat
    • eg fekk ikkje i meg korkje vått eller tørt
  • på tørre nevar
    utan våpen
    • dei slåst på tørre nevar
  • tørr bak øyra
    vaksen, med naudsynt røynsle
    • ho har berre så vidt fylt 18 og er knapt tørr bak øyra;
    • han er framleis ikkje tørr bak øyra
  • tørre tårer
    simulert sorg;
    jamfør krokodilletåre

varmeattvinning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å vinne (3, 2) att varme frå brukt luft

tørkeanlegg, turkeanlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom;

tørke 1, turke 1

substantiv hokjønn

Opphav

av tørke (3

Tyding og bruk

  1. mengd korn som blir tørka i éin gong
    Døme
    • gjere ferdig ei tørke
  2. anlegg der dei tørkar korn, stråfôr og liknande med å blåse luft gjennom
    Døme
    • kornet ligg fem døgn i tørka

rein 3

adjektiv

Opphav

norrønt hreinn

Tyding og bruk

  1. fri for skit eller forureining
    Døme
    • vere rein på hendene;
    • brette saman reine klede;
    • det er reinare luft på fjellet;
    • vi treng reint vatn;
    • kan du gjere reint på badet?
    • setje fram dei reinaste glasa
  2. fri for hindringar eller liknande
    Døme
    • skipet kom seg ut i reint farvatn
  3. moralsk lytefri;
    Døme
    • ha reint samvit
  4. utan tilsetningar;
    Døme
    • reine fargar;
    • ein ring i reint gull;
    • han gjorde det av rein idealisme
  5. som er klar og tydeleg;
    Døme
    • reine linjer
  6. Døme
    • det var reine elendet;
    • han er reine barnet
  7. brukt som adverb: heilt (1, fullstendig (2)
    Døme
    • det gjekk reint ille;
    • ho var reint galen

Faste uttrykk

  • gjere reint bord
    1. ete alt som er sett fram
    2. reinske opp;
      kvitte seg med alt
    3. i konkurransar og liknande: vinne alt som er mogleg å vinne
  • ha reine hender
    vere uskuldig
  • ha reint mjøl i posen
    vere uskuldig;
    ha godt samvit
  • halde buret reint
    om målvakt: ikkje sleppe inn mål
  • halde stien sin rein
    te seg ulasteleg
  • med reine ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • bodskapen er formulert med reine ord
  • på det reine
    klarlagt
    • det er på det reine at han ikkje kjem tilbake;
    • vi må bringe på det reine kva som skjedde
  • på det reine med
    klar over
    • eg er fullt på det reine med at framtida er usikker
  • rein og skjær
    klar og tydeleg;
    fullstendig
    • det var rein og skjær lygn alt saman
  • reine ord for pengane
    klar tale;
    sanninga
  • reint rulleblad
    lytefri vandel
  • reint ut
    rett og slett;
    beint fram
    • det var reint ut hjartelaust
  • snakke reint
    snakke feilfritt, særleg med bruk av dei rette lydane
  • syngje reint
    syngje utan falske tonar