Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
31 treff
Nynorskordboka
31
oppslagsord
liste
2
II
lista
verb
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
lage liste over
;
føre på ei liste
Døme
ho er lista som ein artist ein bør kjenne til
Faste uttrykk
liste opp
ramse opp
Artikkelside
liste
3
III
lista
verb
Vis bøying
Opphav
av
list
(
2
II)
Tyding og bruk
gå varsamt og (nesten) lydlaust
;
luske, smyge, lure
Døme
kome listande
Faste uttrykk
liste seg
smyge seg
liste seg inn i huset
Artikkelside
liste
4
IV
lista
verb
Vis bøying
Opphav
av
list
(
1
I)
Tyding og bruk
setje lister på
Døme
liste ei dør
Artikkelside
list
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
lista
Tyding og bruk
langt, smalt stykke av tre, plast
eller
anna, ofte med profilert tverrsnitt, mellom anna nytta som overgang mellom to flater og som utståande kant
som etterledd i ord som
golvlist
pyntelist
taklist
tettingslist
vassrett stong på stativ for høgde- og stavhopp som ein skal hoppe over
Døme
lista ligg på 2,20
Faste uttrykk
leggje lista høgt/lågt
setje seg høge eller låge mål
;
ha høge eller låge krav
trenaren la lista høgt for spelarane
;
lærarane legg lista lågt i starten av skuleåret
Artikkelside
list
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
list
‘kunst, klokskap’
Tyding og bruk
snedig framgangsmåte
;
kløkt, lureri
Døme
bruke list
Faste uttrykk
med list og lempe
med kløkt og varsemd
gå fram med list og lempe
Artikkelside
liste
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
tysk
,
frå
italiensk
lista
;
same opphav som
list
(
1
I)
Tyding og bruk
skriftleg opprekning av personar, ting, ord
eller
tal (i loddrette rader)
Døme
setje opp ei liste
;
skrive seg på ei liste
;
stå øvst på lista til kommunevalet
som etterledd i ord som
hugseliste
svarteliste
ynskjeliste
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
standa
Tyding og bruk
ha kroppen i meir eller mindre oppreist, loddrett stode
;
vere ein stad i ei slik stilling
Døme
stå
på føtene
;
folk måtte
stå
på bussen
;
katten har stått utanfor heile natta
;
stå
og grunde på noko
;
hunden diltar etter overalt kvar eg står og går
;
stå på tå for å nå opp til øvste hylla
;
barnet prøvde å stå på hovudet
kvile tyngda av kroppen i meir eller mindre loddrett stode på noko som rører seg over underlaget
Døme
eg elskar å stå på ski
;
han skal prøve å stå på surfebrett i ferien
reise seg
;
stige oppover frå ei lågare stilling
Døme
barna er
stått
opp or senga
;
sola
står
opp i aust
;
han prøvde å stå, men fall ned att på stolen
vere på ein viss stad
Døme
maten står på bordet
;
hytta stod ute på ein odde
;
la pengane stå i bank
;
buskene stod i sikksakk
;
bøkene har stått heilt utan system i hylla
;
begge visarane på klokka stod på tolv
vere retta oppover
eller
ut i vêret
;
peike, stikke
Døme
flammane stod rett til vêrs
;
håret står til alle kantar
i
overført tyding
: vere på ein bestemt stad i forhold til ei sak
eller liknande
Døme
han ville gjerne vite kvar eg stod i denne saka
;
vi
står
ved inngangen til ei ny tid
;
stå ovanfor eit komplisert dilemma
vere i verksemd
eller
halde på med noko som kan bli utført i ståande stilling
Døme
han står og spikrar opp ei ny postkasse
;
han stod om bord på skipet i fire år
;
han har stått læretida si ut
;
eg står litt oppteken, kan eg ringje seinare?
vere i ein viss tilstand
Døme
huset
står
tomt
;
garasjen
stod
ferdig i mai
;
hagen
står
i blom
;
hotellet stod i lys loge
;
det stod 1–1 ved pause
;
spørsmålet står ope
vere i eit visst tilhøve til
eller
på eit visst nivå overfor nokon eller noko
Døme
partane står heller likt
;
eg står på same side som deg i denne saka
;
påstand har stått mot påstand
;
resultatet
står
i samband med førebuingane
;
opplysningane
står
i strid med kvarandre
vere i eigenskap av eller i rolle som
Døme
stå brud
;
stå modell
;
han stod vakt heile natta
;
ho står konfirmant til våren
ikkje flytte
eller
røre seg
;
stoppe
Døme
stå
still!
stå heilt i ro
;
hjula på bilen stod
;
bussane stod fast
;
døra stod ikkje eit sekund
;
togene står
;
munnen stod ikkje på ho
vere på same staden
eller
i same tilstanden
;
bli verande
Døme
huset har
stått
i mange hundre år
;
slå ned ein påle så han
står
støtt
;
la deigen
stå
natta over
;
la bilen
stå
, så går vi i staden
i
overført tyding
: vere uendra
Døme
tilbudet står framleis
;
avtalen står fast sjølv om enkelte protesterer
brukt som adjektiv:
ein
ståande
talemåte som er ofte i bruk
;
ho har ståande invitasjon hos oss
i
overført tyding
: tole ei påkjenning eller motstand utan å svekkjast
;
greie
(
3
III
, 2)
,
klare
(
3
III
, 1)
Døme
ha noko å
stå
imot med
;
ho
står
ikkje heile distansen i same høge tempoet enno
;
mjølka
står
seg ikkje til i morgon
få godkjent resultat på prøve, eksamen
eller liknande
;
bestå
(1)
;
motsett
stryke
(8)
Døme
eg håpar eg står på eksamen
gå føre seg
;
finne stad
Døme
bryllaupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
vere skrive
Døme
adressa
står
utanpå
;
namnet
står
langt nede på lista
;
det stod noko om det i avisa
;
kva
står
det i brevet?
vere i tankane
Døme
det er ikkje noko anna som
står
i hovudet på han
;
minnet om denne hendinga står klart for meg
setje kurs mot
;
stemne
(
3
III
, 1)
Døme
båten stod ut fjorden
drive eller strøyme i ei viss retning
;
drive
(
3
III
, 2)
,
strøyme
(
1
I
, 2)
Døme
spruten stod høgt i vêret
;
støvskya stod
;
sjøen stod inn som ein foss
;
der ute
står
havet rett på
;
det stod ein god varme frå omnen
i
språkvitskap
: ha ei form som uttrykkjer ein bestemd grammatisk eigenskap
Døme
subjektet
står
i nominativ
Faste uttrykk
la det stå til
la noko skje utan at ein er viss på eller kan kontrollere resultatet
som ein står og går
i kvardagsklede
;
i det ein har
stå att
vere igjen
;
vere levna
det stod litt att på ei flaske
;
barnet stod att medan foreldra hasta ut i bilen
stå bak
ha æra
eller
ansvaret for
;
vere skuldig i
stå bak ein idé
;
stå bak store utslepp
;
to personar stod bak innbrotet
stille seg bak
;
støtte
eller
vere for
eit fleirtal på Stortinget står bak forslaget
stå det over
klare seg
;
overleve
dei hadde uflaks med vêret, men står det vel over
stå fast
gjelde utan endring
avtala
står
fast
ikkje kome seg vidare
køen stod fast i tunnellen
;
han stod fast i oppgåve to
stå for
ha ansvaret for
festkomiteen står for mat og underhaldning
vedkjenne seg
;
stå ved
du må våge å stå for det du sa
stå for fall
snart skulle forsvinne, bli avskaffa, opphøyre
eller liknande
diktatoren står for fall
;
rekorden stod for fall
;
dei gamle tradisjonane står for fall
stå for tur
vere neste i ei rekkjefølgje
ei ny bok står for tur
;
neste innkjøp står snart for tur
stå fram som
presentere seg på ein viss måte
;
framstå
(1)
partiet står fram som sjølve løysinga på utfordringane
gje inntrykk av å vere
;
framstå
(2)
dette står fram som eit openbert tilfelle av allergi
stå fritt til
vere fri til
;
ha fri moglegheit
dei tilsette står fritt til å organisere seg
stå heilt aleine
vere utan støtte
stå i fare for
risikere
ferien stod i fare for å bli avlyst
;
mange står i fare for å miste jobben
stå i gjeld til
skulde nokon pengar
fattige land står i stor gjeld til dei rike landa
ha nokon eller noko å takke for noko som har hatt betydning
romanen står i gjeld til kriminalsjangaren
;
han stod i gjeld til familien sin
stå i med
ha eit seksuelt
forhold
(3)
til
dei har stått i med kvarandre lenge
;
skulde kjærasten for å stå i med naboen
stå i noko
halde på med noko
;
ha mykje å gjere
stå
midt i førebuingane
handsame ei utfordrande sak
;
halde noko ut
dette er mykje å stå i for éin person aleine
;
det er tøft, men ein må berre stå i det
stå i stampe
ikkje gå framover eller utvikle seg
;
stoppe opp
;
gå i stå
køen står i stampe
;
forhandlingane har stått i stampe i fleire veker
stå imot
ta avstand frå
eller
vere ueinig med
;
halde stand mot
det var vanskeleg å stå imot freistnaden
stå løpet ut
gjennomføre, fullføre
stå og falle med
vere heilt avhengig av
forslaget står og fell med pengane
;
alt står og fell med leiaren
stå over
ikkje ta del (i aktivitet som det er venta at ein tek del i)
ho måtte stå over kampen
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
stå på sitt
halde fast på retten sin, sitt eige standpunkt
eller liknande
stå seg godt
greie seg godt
teaterstykket står seg godt den dag i dag
stå seg godt med
vere på god fot med
;
ha ein god relasjon til
jobbe for å stå seg godt med sjefen
stå seg på
ha fordel av
filmen ville nok stått seg på å bli korta litt ned
stå til
vere i en bestemd tilstand eller skikk
korleis står det til med deg?
alt står bra til heime
;
det har stått dårleg til med helsa
høve attåt
;
passe
(
5
V
, 1)
fargane
står
ikkje til kvarandre
;
resultatet står til innsatsen
stå til å
vere mogleg å
livet stod ikkje til å redde
;
valet kan framleis stå til å endre
stå ved
vedkjenne seg
har du lova det, må du stå ved det
;
eg står ved valet mitt
stå ved lag
halde seg uendra
;
vare ved
;
gjelde
tilbodet står ved lag
Artikkelside
merkje
,
merke
3
III
merkja, merka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
merkja
;
av
mark
(
5
V)
Tyding og bruk
setje merke på
Døme
merkje
sauer
;
løypa er merkt med raude band
;
turlaget merkjer opp stiar
;
merkje
av på lista kven som er til stades
;
arrangøren merkte vegen med skilt
som etterledd i ord som
øyremerkje
setje spor etter seg
;
prege
Døme
vere merkt av mange års slit
stemple (som uheiderleg)
;
brennemerkje
(2)
Døme
ein merkt mann
Faste uttrykk
merkje av
gjere synleg eller tydeleg med hjelp av merke
;
markere, peike ut, vise
merkje seg
innprente seg noko
;
merke seg
merkje seg ut
skilje seg ut
merkje
seg ut frå dei andre
merkje ut
peike ut, utheve, skilje ut
Artikkelside
stille
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
bokmål
;
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
still
(
2
II)
Døme
dei la ut på ein stille fjord
;
eg treng ei stille stund
;
ho var stille og alvorleg
;
politiet melder om ei stille helg
brukt som adverb:
båten låg stille
;
eg lista meg stille ut
Artikkelside
stryke
stryka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
strjúka
Tyding og bruk
fare lausleg over, særleg med handa
;
jamfør
strykande
(1)
Døme
stryke nokon over håret
;
stryke seg over munnen med handbaken
;
katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
stryke skjorter
streke over
;
slette ut, fjerne
Døme
stryke ut og skrive på nytt
;
heile kapitalen vart stroken
;
sinnet var som stroke av henne
la gå ut
;
sløyfe
Døme
stryke som medlem
;
stryke seg av lista
rive
(
3
III
, 5)
Døme
stryke av seg lua
føre på i eit tynt lag
;
smørje
(
2
II
, 1)
Døme
stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la)
bestå
(1)
Døme
stryke ein kandidat til eksamen
;
ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
stryke laksen
minke
(2)
(segl)
;
jamfør
stryke segl
fare snøgt
;
jamfør
strykande
(2)
Døme
stryke av garde
;
flya stryk like over hustaka
;
skuta strauk ut fjorden med god bør
Faste uttrykk
stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til
;
døy
;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann
;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100